Revidert nasjonalbudsjett mottas som regel med et gjesp av velgere og medier. Det er som det framgår av navnet, en revisjon av vedtatt statsbudsjett. Hvis kartet ikke lenger stemmer med terrenget, må det rettes opp i revidert budsjett. En større politikkomlegging har tidligere ikke vært aktuelt. Statsrådene lekker normalt ikke til mediene om budsjettet. Det er nemlig ingen ting å lekke.
Jeg begynte å ane at noe nytt var på gang da det begynte å lekke som en sil fra budsjettet. Det er valgår og regjeringen, som er på defensiven, forsøkte å komme på offensiven ved å legge inn i budsjettet smågodt fra de ulike partiene. Det ble lekket at kommunene skulle få penger til kjøkken på sykehjem. Den urimelige endringen i pleiepengeordningen ville bli reversert. Politiet skulle få 88 millioner kroner til kjøp av nye biler. Det skulle gis penger til å ruste opp kirkene. Dette og mye annet valgflesk lakk ut, men ingen ting om hvordan flesket skulle betales.
Absolutt ingen i opposisjonen og i mediene trodde at finansminister Siv Jensen ville betale regningene for godbitene med nye milliarder fra oljefondet. Vi trodde at den grensen regjeringen hadde trukket i årets statsbudsjett for oljepengebruk, ikke kunne overskrides. Nok er nok. En økonomi i god stand tåler ikke mer oljepenger før priser og lønninger løper løpsk med etterfølgende renteøkninger.
Her tok jeg og alle andre feil. Finansminister Siv Jensen presenterte tirsdag uten å rødme av skam et revidert nasjonalbudsjett med en økning i oljepengebruken på nesten 7 milliarder kroner. Hun unnskyldte ranet av oljefondet med klimakvoter hun ikke har fått solgt og at elbilsalget hadde tatt seg voldsomt opp. Dette gir mindre penger til statskassa. At inntektene fra bilavgiftene går ned når bilsalget går ned, skjønner selv et barn. Det skulle finansministeren tatt høyde for da statsbudsjettet ble snekret i fjor. Å bruke inntekter fra klimakvoter før kvotene er solgt, er det samme som å selge skinnet før bjørnen er skutt. Finansministerens mest originale forklaring på den elleville oljepengebruken er at regjeringen brukte mindre penger enn ventet i fjor. Derfor kan regjeringen bruke mer penger enn ventet i år.
Pressen har storkost seg med Jensens forklaringer. Best er politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv som sammenligner det med å drikke ekstra mye øl og vin og sprit lørdag kveld fordi man drakk mindre enn ventet fredag kveld. I det hele tatt slaktes finansministerens pengebruk i de fleste aviser. Av de kommentarer jeg har lest, er det pussig nok bare Bjørgulv Braanen i Klassekampen som holder med finansministeren fra Frp.
Aftenpostens kommentator skriver at regjeringen lider av akutt oljeavhengighet. Og tilstanden se ut til å bli verre. Nationen viser på lederplass til at ingen annen regjering har økt oljepengebruken mer. Statsminister Erna Solberg har varslet at det økonomiske handlingsrommet framover blir trangere. Likevel pøser finansministeren på med flere oljemilliarder. Avisen mener det viser hvor vanskelig regjeringen har for å prioritere. VG skriver at Siv Jensen har økt oljepengebruken uansett hva slags tilstand landet er i. Dagbladet slår fast at regjeringen trykker på gassen i en periode hvor norsk økonomi ikke trenger det.
Sammenhengen mellom å bruke for mye oljepenger og renteøking er glassklar. Sentralbanksjef Øystein Olsen har allerede hevet renta en gang i år. Han har varslet ny renteøking i juni. Det kan bli flere hvis økonomien kommer ut av balanse. Jensens politikk med å pøse ut nye oljemilliarder, kan sammenlignes med å helle ild på et bål. For å hindre en større brann, må sentralbanksjefen ryke ut med renteøkning. Velgerne må betale for brannen med høyere boliglånsrente.
Revidert nasjonalbudsjett kan også kritiseres for dårlig sosiale profil med skrikende mangel på rettferdig fordelingspolitikk. Regjeringen gjør lite for å komme dem i møte som sitter nederst ved bordet. Finansminister Jensen vil føre videre skattepolitikken som gir størst lettelser til de som har mest fra før. Den rødgrønne opposisjonen viser til at kutt i ytelser kaster flere ut i fattigdom. De rødgrønne er maktesløse så lenge regjeringen har flertall.