Nyheter

De yngste barna rammes oftest av grov vold

Kripos har dokumentert 90 tilfeller siden 2015 der småbarn har blitt utsatt for alvorlig vold. Felles for de fleste av dem er at foreldrene antas å stå bak.

Alvorlig vold defineres av Kripos som voldstilfeller der barnet har fått en alvorlig fysisk skade, varige mén eller dødd. Over halvparten av de 90 fornærmede var under fem måneder gamle da skaden ble avdekket, og en firedel var under to måneder gamle.

Den vanligste skaden er brudd i hodeskallen, etterfulgt av hodeskader man antar skyldes voldsom risting. For barna som blir utsatt for volden, kan det bety ettervirkninger livet ut.

– Det er godt dokumentert at å bli utsatt for vold i barndommen øker risikoen for en rekke psykiske belastninger. For eksempel depresjon, angst, posttraumatisk stresslidelse, selvskading, selvmordsforsøk og bruk av rusmidler. Lista er vond og lang, sier seniorrådgiver Heidi Fischer Bjelland i Kripos til NTB.

Hun har forfattet rapporten sammen med Kripos-betjent Anniken Berge.

I tillegg til psykiske plager og plager med rus, øker risikoen også for fysiske helseplager. I en høyesterettsdom om voldsom risting, som er omtalt i rapporten, ble et barn ristet så voldsomt at det ble påført «varige, omfattende hjerneskader».

Uklare årsaker

Bjelland sier det er vanskelig å trekke fram enkeltårsaker som gjør at noen utøver vold, og at det oftest er en kombinasjon av flere faktorer.

– Men de anmeldte som vi vet har en form for problemer med å kontrollere temperamentet sitt, anmeldes oftere i sakene som har veldig omfattende skadekonsekvenser for barna, sier hun.

Etterforskningsleder Kåre Svang tror at de rammede barna oftest blir skadd i affekt.

– Men den objektive sannheten vet vi ikke. Hadde folk erkjent hva de hadde gjort, kunne vi basert oss på det. Men motsetning til drap på voksne mennesker, får vi aldri noen tilståelse i disse sakene, sier han til NTB.

Det er registrert ti dødsfall i rapporten, men i kun ett av disse ble det tatt ut drapssiktelse.

Utsatte hjem

Nesten en tredel av de anmeldte foreldrene befinner seg utenfor arbeidslivet, og over halvparten har en påvist diagnose eller plager av fysisk eller psykisk art.

– Vi finner også at over 40 prosent av de anmeldte har vært tidligere anmeldt i en straffesak. Det er en veldig høy andel sammenlignet med befolkningen ellers, sier Bjelland.

Både rapportforfatterne og Svang synes alderen på de anmeldte er overraskende.

– Jeg synes det var veldig høyt. Jeg har jobbet med dette i 15 år og hatt en tanke i hodet om at dette først og fremst gjelder unge førstegangsforeldre, men nå viser det seg at vi er oppe i nærmere 30 år i snitt, sier Svang.

122 anmeldelser og frykt for mørketall

122 personer har hatt status som mistenkt, siktet eller domfelt i straffesakene. I sju av de 90 tilfellene er ingen blitt anmeldt. I 83 av sakene var det barnas foreldre som selv tok med barnet til en helsetjeneste, som deretter avdekket og registrerte skaden.

Svang frykter at det finnes store mørketall.

– Disse barna lever som regel veldig lukket sammen med bare mor og far. Vi ser flere eksempler på saker hvor de har lite kontakt med øvrig familie og med bekjente og venner. Det er få andre som ser barnet enn mor og far.

Bjelland sier at sakene som omhandler de aller yngste barna, er spesielt vanskelige å forebygge, avdekke og etterforske.

Mange henleggelser

73 av de 122 anmeldelsene har blitt henlagt.

– Det handler om at politiet ikke har hatt nok bevis til å gi noen status som mistenkt eller siktet i saken. Det er et veldig vanskelig bevisbilde i disse sakene, der man gjerne har skaden som eneste kilde til mistanke om at barnet er utsatt for vold, sier Berge.

Av henleggelsene ble 16 henlagt som intet straffbart forhold, mens 55 saker ble henlagt på grunn av bevisets stilling. De to gjenværende anmeldelsene ble henlagt fordi den anmeldte døde.

(©NTB)

Mer fra Dagsavisen