Derfor trenger vi hjelp på sjøen

Fjorårets sommer ble den mest hektiske sesongen i Redningsselskapets 127 år lange historie, med over 6000 oppdrag fra og med mai til og med oktober landet over. Av disse foregikk cirka 50 prosent i Oslofjorden, der RS 160 Horn Rescue er den mest aktive redningsskøyten.

Et år senere – mens 25 varmegrader og en skyfri himmel markerer at sommerferien er i gang for folk flest – treffer vi mannskapet på kaffe og vannmelon ved Skjærhalden marina. Styrmann Trond Arve Mjelstad, skipper Lars P. Helminsen og maskinist Jonas Dahlén har sett et bredt spekter av situasjoner rundt hjembasen i Hvaler. Men det er særlig én risikofaktor som går igjen, forteller de.

LES OGSÅ: En uforglemmelig busstur

– Vi opplever typisk et rush av henvendelser tidlig i sesongen, forteller Helminsen. – Dette er perioden da mange er ute i nye båter, uten å ha orientert seg godt nok om de ulike mekanismene som får dem trygt tilbake til land igjen.

Når gradestokken kryper oppover og sola titter fram, kan det bli travle dager for den fire år gamle redningsskøyta.

– Folk er ofte utålmodige etter å komme seg ut mens været er godt, men om det først skjer noe på sjøen, er det gjerne for sent å utforske mekanismene i båten for første gang. På slike dager får vi ofte en telefon eller fem fra stressede båteiere som trenger hjelp, sier Helminsen.

Enkle løsninger

Av de vanligste årsakene til at RS 160 Horn Rescue rykker ut fra basen på Skjærhalden, tar fremdriftshavarier (motorstans) den soleklare førsteplassen.

– Akkurat som biler har moderne fritidsbåter etter hvert blitt ganske avanserte, sier Mjelstad. – Når noe går galt, kan det være begrenset hva folk får til av reparasjoner på egen hånd.

Fritidsbåter har kanskje blitt mer teknologiske med årene, men likevel er problemene som fører til fremdriftshavari, ofte mindre kompliserte enn de først fremstår, forteller Dahlén.

– Ofte kan feilen være ganske elementær. Senest i går kveld måtte vi ut til en cabincruiser som fikk plutselig motorstans i skjærgården. Det viste seg ganske enkelt at tanken var tom, og at nålen på drivstoffmåleren hadde hengt seg opp. Hadde eieren hatt en tiliterskanne i bakhånd, kunne han lett ha kommet seg hjem uten hjelp, sier han.

Mannskapet understreker viktigheten av alltid å ha med seg enkelt utstyr og reservedeler når man ferdes på sjøen, uansett erfaring med båt, lengde på turen eller værforhold underveis. Grunnleggende ting som en reservekanne med diesel/bensin, et drivstoffilter og en ekstra motorreim øker tryggheten på vannet betydelig.

– Enkle problemer kan ofte løses med rådgivning per telefon, sier Dahlén. – Men dessverre opplever vi at veldig mange båteiere drar ut på sjøen uten disse tingene i bakhånd.

MOTORSTOPP: Slepetauet er et velbrukt redskap på RS 160 Horn Rescue. FOTO: Axel Munthe-Kaas Hærland

Glemmer det grunnleggende

Redningsmannskapene i Hvaler er de samme situasjonene igjen og igjen. Når motoren stopper, er det ofte grumsete drivstoff og kondens i tanken som er det bakenforliggende problemet.

– Når det er flat sjø og lite bevegelse i drivstofftanken, mottar vi få hendelser om motorstopp. Men under grovere forhold, når det ligger en del grums i bunnen og drivstoffet skvulper rundt over tid, får man fort en blokkering i filteret, forteller Dahlén.

De fleste båteiere er flinke til å skifte drivstoffilter som en del av vårpussen, påpeker mannskapet, men glemmer ofte å rengjøre tanken på samme tid.

– Jeg vil oppfordre alle til å tømme tanken og rengjøre den hvert år før man fyller opp med ren diesel. Det kan spare deg for mye trøbbel på både kort og lang sikt, sier Dahlén.

Et annet tiltak – lett å gjennomføre, men på samme tid lett å utsette – er å rengjøre mer enn bare utsiden av båten før sjøsetting.

– En god måte å bli kjent med båten på er å krype rundt i alle hulrom, vaske grundig og kontrollere gjennomføringene før båten sjøsettes. Å fjerne gamle rester med drivstoff og oljesøl i motorrommet, vil også gjøre båten mindre brannfarlig, sier Helminsen.

LES OGSÅ: Oda nynner blant butikkhyllene på Kiwi (Demokraten+)

Senk farten, se opp

Mens fremdriftshavarier fører til flest utrykninger, er grunnstøting noe Redningsselskapet også ser en del av langs kysten i sommerhalvåret. Mjelstad sier at mange eiere etter hvert setter all sin lit til båtens elektronikk.

– Navigasjonsinstrumenter i fritidsbåter har blitt veldig sofistikerte, men du skal heller ikke bare holde øynene på skjermen når du styrer. Hvis du kjenner deg usikker på området, senk heller farten til et minimum og se deg rundt.

I tillegg, påpeker Helminsen, er det viktig å ha en rutine innøvd før en nødssituasjon oppstår.

– Vi hadde et godt eksempel på dette forleden dag, forteller han. – Kunden som trengte hjelp, hadde dyr og fabrikkny båt med avansert kartplotter installert. Problemet var at han ikke visste hvordan han leste av posisjonen sin når motoren streiket, noe som kan være avgjørende når nødetater skal finne fram raskt. Dette er et eksempel på veldig enkle ting som alle kan lære seg, og som kan gjøre en stor forskjell i akutte situasjoner.

Farten øker

Skipper Helminsen har selv vokst opp i nærmiljøet på Hvaler, og har sett antall hytter og fritidsbåter mangedoble seg siden barndommen. Særlig har den gjennomsnittlige økningen i motorkraft vært merkbar.

– Når faren min vokste opp, var alle ute i båter som gjorde mellom fire og seks knop på det raskeste. Går du på et skjær i den farten, er det sjelden fare for liv og helse uansett. I dag er det ikke uvanlig for nybegynnere å kjøpe seg båter som kan gå fem ganger raskere.

På grunn av dette etterlyser skipperen en innstramming i kravene som stilles til vordende båteiere.

– Du blir ikke nødvendigvis en bedre båtfører av å bestå båtførerprøven, sier Helminsen. – Jeg synes derfor at det burde vært en praktisk bit ved siden av det teoretiske, særlig for dem som skal kjøpe seg båt med kraftigere motorer. Når båten går i 40 knop, forholder man seg til ganske heftige krefter.

En av de viktigste tommelreglene båtfolket bør ha i mente på sjøen, sier Mjelstad, er alltid å legge opp turen etter egne evner.

– Når været blir dårlig, får vi ofte telefoner fra båteiere som lurer på om det er trygt for dem å dra ut. Da pleier jeg å poengtere at de allerede har ringt oss, noe som vil si at det åpenbart er en grad av usikkerhet til stede. Da vil det nok være lurt å vente. Kort sagt, er du i tvil, er det ikke tvil, sier han.

Redningsselskapets oppdrag i 2019

Landsoversikten gjelder fram til midten av juni.

Finnmark: 117

Troms: 88

Nordland: 781

Trøndelag: 421

Møre og Romsdal: 136

Hordaland: 217

Sogn og Fjordane: 53

Rogaland: 174

Agder: 361

Telemark, Vestfold, Østfold: 460

Buskerud, Akershus og Oslo: 295

Hedmark og Oppland: 14

Redningsselskapets oppdrag i 2018

Finnmark: 190

Troms: 84

Nordland: 826

Trøndelag: 373

Møre og Romsdal: 186

Hordaland: 264

Sogn og Fjordane: 69

Rogaland: 206

Agder: 381

Telemark, Vestfold, Østfold: 738

Buskerud, Akershus og Oslo: 484

Hedmark og Oppland: 23