Nyheter

«Enorme kommunale kostnader»

DEBATT Varslersaken startet med en avviksmelding og endte med rettssak, granskninger, momstilbakebetaling, straffeskatt og en bot. Etter Tall Ships’ Races må vi kunne kreve at kommuneadministrasjonen leverer et korrekt og detaljert regnskap over kostnadene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Gunnar Bodahl-Johansen
kommentator

I går kveld fikk jeg denne melding fra en av mine mest erfarne journalistvenner: «Ser at Fredrikstad kommune har fått en halv million i bot for represalier mot varslarane. Dette er vel eineståande?» At det er enestående er det kanskje også, men for oss som har fulgt denne saken tett, er det først og fremst utrolig at vi har havnet i en situasjon der kommunen bøtelegges for gjengjeldelser, mobbing og trakassering over for ansatte som har varslet om en alvorlig sak.

Nå melder Fredriksstad Blad 13. mai at regningen i varslersaken drar seg mot 40 millioner kroner, i Demokraten 14. mai sier en av varslerne at regningen nå er oppe i 50 millioner kroner. Enorme beløp!

Man blir målløs over at en sak som startet med en såkalt avviksmelding der en ansatt varslet om at kommunen trolig praktiserte anleggsbidragsmodellen feil, kunne ende med rettssak, granskninger, momstilbakebetaling, straffeskatt og nå til sist en bot. Hvorfor har vi aldri fått svar på. Derimot har politikerne svelget alt av kostnader – for å bli ferdig med saken. Det som har overrasket mest i denne saken, er Fagforbundets taushet. Fagforbundet har sittet på gjerde og avvist alle spørsmål med at Fagforbundet har tillit til (den tidligere) rådmannen. Hadde Fagforbundet vært mer opptatt av de ansattes interesser enn sine egne interesser, ville vi aldri havnet i den situasjonen vi etter hvert fikk. Man blir jo fristet til å tenke at det på et tidlig tidspunkt gikk politikk i saken, og man blir derfor undrende til hvor langt inn og opp i Arbeiderpartiet denne holdningen bredte seg.

Mange av verdens økonomiske kriser har endt med at skattebetalerne må ta regningen. Forleden ble det vist en dokumentar på fjernsynet om den økonomiske krisen i USA og på Wall Street der det nettopp konkluderes med at skattebetalerne måtte ta det meste av regningen for å redde bankene og finansinstitusjonene. Samtidig stakk mange ledere av med enorme fortjenester. Det skjedde også under president Barack Obama, som mange trodde nettopp skulle hamle opp med Wall Street. Vi ser også at det vokser fram en eliteklasse av politikere og kapitalister, som på mange områder finner hverandre på bekostning av middelklassen og arbeiderklassen. Resultatet er at det vokser fram en populisme både til høyre og venstre, som noen faktisk hevder må oppfattes som en positiv justering av den utviklingen vi ser har skjedd i demokratiet.

Jeg er selvfølgelig ikke så dum at jeg sammenligner krisen på Wall Street med varslersaken i Fredrikstad. Men vi kan ikke komme utenom at det også i denne saken er skattebetalerne som sitter igjen med regningen. Varslerne har jo rett i at konsekvensene har vært få eller ingen for ansatte i kommunens administrasjon eller politikerne, slik det hevdes i Demokraten tirsdag. Riktignok trakk den tidligere rådmannen seg, men han fikk en betydelig sluttpakke med seg ut av rådhuset.

Tall Ships’ Races – en fest uten regning?

Da Tall Ships’ Races kom til Fredrikstad i 2005 var den kommunale innsatsen enorm. Helt tilfeldig traff jeg ansatte i kommunen som forberedte seilskutenes ankomst, og som kom med følgende bemerkning: «Skal vi bytte en lyspære i en sosialbolig, er det mye om og men, men nå er det bare å kjøre på.» Uttalelsen var sikkert satt på spissen, men uttalelsen viser hvordan enkelte prestisjeprosjekter får carte blanche til det meste. Den kommunale arbeidsstokken sto den gang klar til å jobbe døgnet rundt for å få arrangementet i havn.

Tall Ships’ Races kom til Fredrikstad i 2005 med fantasitall i seilene. Man ventet så mange hundre tusen mennesker at biler måtte parkeres på innleide jorder utenfor byen, fordi det ville være umulig å ta seg over Fredrikstad-brua, nedover Rolvsøyveien eller innover Mosseveien. Historien ble jo en annen. Selvfølgelig var det en fest, vi våknet vi til hornmusikk og sovnet til fyrverkeri. Men i ettertid ble det strid om hvor mange mennesker som egentlig deltok på festen, og ikke minst hvilken betydning festen fikk for byen. Noen prislapp fikk vi vel heller ikke. Det var bare smålige politikere og gretne innbyggere som krevde regningen på bordet! Uten å snakke om Fredrikstad spesielt, opplever jeg at politikere har opparbeidet seg en så utbredt arroganse over for sine egne velgere at de ikke synes borgerne bør ha noen innsikt i det de driver med.

Neste gang skutene kom til byen – i 2015 – fikk vi en oppstilling som viste at utgiftene til Tall Ships’ Races beløp seg til rundt 15 millioner kroner. Det er et høyt beløp for en fest som ifølge Fredriksstad Blads anslag den gang, hadde totalt ca. 28.000 besøkende, derav 12.000 unike besøkende. I hvilken grad utgiftene virkelig beløp seg til 15 millioner kroner, og hva pengene er brukt til, fikk vi vel heller ikke noe svar på. Spørsmålet druknet kanskje i begeistringen over skutefesten?

Da Tall Ships’ Races skulle bringe verden til Vågsøy kommune og «hovedstaden» Måløy, kom økonomien helt ut av styring. «Det er ikke moro å rydde opp etter festen. I Måløy har de holdt på i 15 måneder etter at sjømenn og seilskuter forlot byen. Men ennå lukter det spy i krokene», skrev Kommunal Rapport 10. november 2009. Jeg skulle holde foredrag på årsmøtet i Sogn og Fjordane journalistlag samme år og overvar derfor journalistenes selvransakelse. Det som gikk igjen var kravet om at pressen ikke måtte være så kritiske at de ødela arrangementet. Men det klarte jo arrangørene selv!

Nå kommer snart skutene til Fredrikstad igjen. Vi blir på flere måter minnet om at den store festen går av stabelen 11.–13. juli. Det blir helt sikker veldig moro, og jeg gleder meg. Men samtidig må vi kunne kreve at kommuneadministrasjonen leverer et korrekt og detaljert regnskap over kostnadene. Norsk lov gir ikke kommunen noen anledning til å holde verken regnskapet eller underbilagene unna oss borgere, velgere og skattebetalere, med mindre det foreligger enkeltstående taushetsbelagte opplysninger i underbilagene. Det er åpenhet som bidrar til å legitimere politiske vedtak og administrative tiltak i forvaltningen. Men historien har vist oss at sjelden har vi sett større sårhet enn når noen stiller spørsmål om festens berettigelse, eller større tilbakeholdenhet når noen krever alle kort på bordet.

Mer fra: Nyheter