Han gjorde margarin til suksess

Av Paul Norberg

«Arne Stangebye var en gentleman, kjent som en elegant herre på byen, gjerne i innsvinget frakk og chevaliersk svingende hatten til hilsen. Den oppvoksende slekt flokket seg alltid rundt ham. I frakkelommen hadde han nemlig et kremmerhus med godsaker».

Slik er Arne Stangebye beskrevet i en artikkel i Fredriksstad Blad en maidag i 1992. Denne gentlemannen var en forretningsmann, Høyrepolitiker, bypatriot og en lidenskapelig samler av malerier, fotografier og tegninger. Han ble født 25. november 1893, og døde 3. juli 1973. Arne Stangeby var en kjent skikkelse i Fredrikstad, og de fleste vil nok forbinde ham med begrepet «Arne Margarin». Han etablerte nemlig det som etter hvert skulle bli Norges største frittstående margarinbedrift; Borgar Margarinfabrikk.

Industrieventyret startet i 1928, da han samarbeidet med Theodor Broch Unger for å utvikle Fredrikstad Saapefabrik A/S. Arne Stangebye var disponent. I 1932 ble samarbeidet brutt. Men Stangebye ville videre, og i kompaniskap med Tuxen Werring, etablerte han Borgar Margarinfabrikk A/S i Fredrikstad. Tuxen Werring forsto tidlig at Østfolds 170.000 innbyggere utgjorde et stort, norsk marked. Da han inviterte Stangeby til samarbeid, var det også fordi sistnevnte hadde en solid posisjon i næringslivs- og bankkretser i Fredrikstad. Dette var en tid da det var knapt med penger, og det var vanskelig for oppstart av nye bedrifter. Arne Stangebye var primus motor for anskaffelse av 175.000 kroner i aksjekapital, og 12. desember 1933 ble Borgar Margarinfabrikk A/S stiftet. Werring ble disponent, mens Stangeby fikk jobben som salgssjef. Etter fire måneder ble de første varene levert fra fabrikken, og ved utgangen av 1934 var det solgt 290.000 kilo margarin. Det var en knallstart for det nye selskapet.

I april 1935 ble firmaet omdannet til et andelslag, bestående av bakere og kjøpmenn. Nå var dette nytt for begge de to yrkesgruppene, og det var stor skepsis mot å satse store beløp. På generalforsamlingen 7. mai 1935 var det kun kommet inn 47.800 kroner. Det var altfor lite til å satse på videre drift. Derfor ble det gjort et grep med å beholde aksjekapitalen, mot at aksjonærene tok imot obligasjoner som tilsvarte deres aksjeposter. Da finansieringen var sikret, startet en ny opptur for Borgar Margarinfabrikk A/L. Markedet var først og fremst Østfold. Men etter hvert spiste selskapet seg inn i Vestfold og Drammen. Fra 1937 ble det satset videre på Oslo. Selskapet erobret også markedsandeler utenlands, blant annet i England. Økonomisk gikk det svært bra i en knallhard konkurranse med mange andre margarinfabrikker. Og i 1939 etablerte selskapet en egen pensjonsordning for både arbeidere og funksjonærer. Noe som var høyst uvanlig i førkrigstiden.

Borgar Margarinfabrikk greide seg brukbart gjennom krigsårene, selv om det var rasjonering på fettprodukter. Etter krigen investerte bedriften i nytt og moderne produksjonsutstyr, og kom raskt tilbake som en ledende margarinprodusent. Margarinfabrikken hadde flere dyktige markedsansatte, og noen av merkenavnene ble landskjente.

Det gjaldt Marianne og Arne Margarin, hvor det ble brukt tegninger som også ble utformet som glansbilder. Filmskaperen Ivo Caprino fikk et nasjonalt gjennombrudd i samarbeid med margarinfabrikken, da han laget en film med Marianne- og Arne-figurene. Filmen førte til at han ble tildelt de norske annonsørers «Oscar» for beste reklamefilm i 1957.

I 1958 trakk Stangebye seg ut av forretningsdriften. Produksjonen fra Borgar Margarinfabrikk A/L ble etter hvert ført videre til Borgar Mesna, deretter til Agra Borgar før Mills DA ble etablert, under eierselskapet Agra Borgar AS.

Arne Stangbye var helt sentral i forretningssuksessen til Borgar Margarinfabrikk. Han var både kjent og respektert i Fredrikstad. Han forble ugift, og med unntak av skolegang i Oslo, og et utenlandsopphold i 1921–1922 bodde han hele livet i Fredrikstad. Han tok examen artium ved Kristiania Handelsgymnasium i 1911 og hans første jobb var ved Sellebak Brug, som var eid av onkelen Emil Mørch. Etter at Arne Stangebye trakk seg fra forretningslivet, brukte han tida til å pleie andre interesser. I 1932 hadde han overtatt onkelen Emil Mørchs herskapshus i Fredrikstad sentrum. Der stilte han ut bildesamlingen sin. Arne Stangebye testamenterte samlingen til byen, via Fredrikstad Museum i 1972. Samlingen består av 4.225 fotografier og drøyt 600 malerier, i tillegg til bøker, opptegnelser, møbler og andre gjenstander. Testamentet inkluderte også en betydelig pengesum til vedlikehold og komplettering. Han hadde en rekke tillits- og styreverv i bedrifter, institusjoner og foreninger, deriblant som styremedlem i Blikemballagefabrik A/S i Moss, styremedlem i Fredrikstad og omegns Bank, styremedlem i Fredrikstad Bryggeri, formann i Fredrikstad og omegns Industriforening 1944–1947, styreformann i aldershjemmet Alders Hvile i Fredrikstad, styremedlem i Fredriksstad Blad og medlem av representantskapet i Morgenbladet 1945–1953.

Arne Stangebye ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt samfunnsnyttige virke i 1963, og mottok Fredrikstad bys æresstipend og Wilse-medaljen. I 1978 ble Mellomgaten i Fredrikstad sentrum omdøpt til Arne Stangebyes gate, hvor det også står en bronsebyste av ham, utført av billedhogger Per Palle Storm.