Nyheter

Hun gjør Hedda til en mann

Fra pistoler til piller, fra Hedda til Henrik: – Dette er min Ibsen-oppsetning, sier Vigdis Hjorth om sitt bidrag til skandinavisk romansatsing.

Bilde 1 av 3

– Alle disse tre romanene er antakelig dårligere enn Ibsen, sier Vigdis Hjorth til Dagsavisen.

– Men alt er jo dårligere enn Ibsen. Dette er også en slags teateroppsetning. Jeg har tatt jobben til en teaterregissør. Slik ville jeg satt opp «Hedda Gabler».

Onsdag var det felles skandinavisk lansering for prosjektet «Ibsen NOR», der tre kjente forfattere fra hvert sitt land har skrevet hver sin roman basert på Henrik Ibsens skuespill. Vigdis Hjorth har gjort «Hedda Gabler» om til «Henrik Falk».

###

– Jeg har et sterkt forhold til Ibsen, det tror jeg alle norske forfattere har. Jo eldre man blir, jo mer man opplever, jo mer respekt får man for Ibsen. Så jeg nølte ikke med å takke ja til forespørselen. Det var morsomt og inspirerende, sier Vigdis Hjorth.

Tøfler

I romanen har hun oppdatert handlingen til nåtiden – «Ibsen skrev et realistisk nåtidsdrama», påpeker hun. Og Hedda Gabler er blitt til Henrik Falk, en mislykket skipsrederarving som føler seg fanget i et småborgerlig ekteskap og snart skal bli far.

– Ibsen skriver Hedda Gabler inn i en tid der kvinnene var henvist til den lille verden – stuen, kjøkkenet, trivielle gjøremål. En kvinne kunne ikke ha karriere som politiker eller kunstner. Drømmen om noe stort fantes ikke. Hedda blir kvalt av innestengtheten – er det ikke noe mer enn denne stuen? Tantene med sine hatter, Tesmans broderte tøfler – UUÆÆÆH! roper Vigdis Hjorth.

– Og dette er jo min spesialdistanse. Trivialitetene og det småborgerlige livet. Du må støvsuge og vanne planter, men du har lengsler i en helt annen skala.

Vigdis Hjorth. Forfatter. Utkommer med romanen Henrik Falk. Aschehoug-villaen.

Foto: Mimsy Møller

Vigdis Hjorth har skrevet om Ibsen også tidligere – «Arv og miljø» refererer f.eks. til «Gjengangere». Og hun fant en felles tone fra sitt øvrige forfatterskap i Ibsens borgerskapsdrama «Hedda Gabler» (1890).

– Det sa seg selv at jeg måtte velge «Hedda Gabler». I flere av Ibsens stykker er hovedpersonene talsmenn for bestemte saker. Men her kommer han ikke med klare svar. I «Hedda Gabler» er det en tvetydighet der det er lett å gå inn for en romanforfatter.

Les også: Vigdis Hjorth om bruddet med familien - «Det var vondt. Jeg følte meg avvist»

– Nora i «Et dukkehjem» er en slags heltinne, hun tar mot til seg og forlater mannen, det er lett å heie på henne. Hedda Gabler er mer gåtefull. Det er en protest i henne som jeg liker. Hun nekter å føye seg.

Pistoler

Pistolene er en sentral og berømt del av Ibsens stykke, der Hedda Gabler som en femme fatale svever rundt i borgerlige salonger mens hun vifter med General Gablers pistoler. Men i Vigdis Hjorths «Henrik Falk» er det ingen skytevåpen.

Fra HEdda Gabler, Nationaltheatret

Fra Nationaltheatrets «Hedda Gabler», 2018/2019. Foto: Erika Hebbert/Nationaltheatret

– Pistolene er en unødvendig rekvisitt, synes jeg. Det er en teaterregel: Ligger det en pistol på bordet i første akt, skal den være avfyrt i løpet av siste akt. I en roman er det ikke nødvendig. Og så var det ikke våpenlisens på Ibsens tid. I dag går folk til grunne av piller og dop, ikke pistoler. Jeg valgte heller å skrive om det, sier Vigdis Hjorth.

Les også: Hedda på skuddhold

Selvmord

I begge versjonene av dramaet om Hedda Gabler er selvmord et underliggende tema.

– I dag er det unge menn som tar livet av seg, viser statistikken.

– Kvinner har funnet en løsning på Heddas problem – de skiller seg, finner en jobb. Men Henrik er tvunget til å være der han er av økonomiske grunner. Og det var lettere å gjenskape denne kvelende, innestengte følelsen med en mannlig hovedperson, synes forfatteren.

– Menn blir tvunget til å forholde seg til det vi kalte den feminine sfæren på en annen måte enn før. Og det er jeg helt for. Men da kommer menn også inn i en fase med masse hverdagslig arbeid – skifte bleier, lage mat, vaske bort gulp. Enkelte menn – særlig min hovedperson, som har hatt store vyer, med et selvbilde som speiler sin far skipsrederen – for dem blir det uutholdelig å være henvist til det trivielle.

Les også: Utforsker makt og maktmisbruk - «Lærerinnens sang»

– Jeg kjenner meg igjen i Henrik og Hedda, og deres lengsel etter noe stort. Det er ikke politisk korrekt å si at man synes ektefellen er dørgende kjedelig når hun vil lage barnemat fra bunnen av, eller at du spyr av mammabloggen hennes.

En løsning

– Min løsning – som ikke er Heddas eller Henriks løsning – finner jeg hos filosofer som oppfordrer til å slutte med stormannsgale drømmer. Se det store i det lille. Vær ydmyk og takknemlig, finn mening i det du har. Ikke tro at drømmen er å seile jorda rundt eller gå på en fjelltopp eller bli president. Livet er en gave, og en oppgave. Det er et stort ansvar og en stor mulighet, å være i verden akkurat der du er.

– Dette er langt fra Hedda Gabler og Henrik Falk. Men jeg tror Henrik forstår noe av dette mot slutten, sier Vigdis Hjorth.

– Det er kanskje litt mer håp i din oppsetning?

– Ja. rett og slett håp. Sånn kunne det blitt om Hedda Gabler hadde lest Kierkegaard. Men da hadde det ikke blitt et så dramatisk skuespill.

Les også: Reagerer på «Arv og miljø»-søksmål

Fakta: Ibsen NOR

Ibsen NOR er et samarbeid mellom tre nordiske forlag: Natur & Kultur (Sverige), Oktober (Norge) og Rosinante (Danmark).
En forfatter fra hvert land ble invitert til skrive en ny roman basert på Henrik Ibsens skuespill.
Vigdis Hjorth: «Henrik Falk» («Hedda Gabler»)
Merete Pryds Helle: «Nora» («Et dukkehjem»)
Klas Östergren: «Hilde Wangel» («Fruen fra havet»/«Byggmester Solness»)
De tre romanene utgis samtidig i Sverige, Danmark og Norge.

Mer fra Dagsavisen