Nyheter

«En uforglemmelig busstur»

Folk skulle jo av bussen etter hvert, men da det ble trykket for stopp, skjedde det ikke noe og turen fortsatte, skriver busspassasjer Terje Larsen fra Gressvik.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Terje Larsen
Gressvik

Nå skulle vi ta bussen til byen for en tier, og med god tid gikk vi til Stensvik bussholdeplass. Vi skulle til byen for å oppleve Tall Ships` Races.

Dette skulle bli en minnerik busstur med Vikanebussen. At bussen kom 15 min. etter tiden er ikke uvanlig, men så full av folk har vi aldri sett den. Vi fikk presset oss inn og vi var de siste som fikk plass. Betaling syntes sjåføren at han ikke skulle ha. Med så mange mennesker på bussen ble det etter hvert stor stemning. Mange gode replikker og fine kommentarer til en sjåfør som gjorde alt han kunne, ringte kjørekontoret og ba om at flere busser måtte settes inn da deler av ruta ikke kunne kjøres for bussen var alt overfylt. Deretter kjørte bussen raskeste vei til byen, den gamle ruta gjennom Gressvik sentrum og Storveien. Vi gikk glipp av sightseeingen rundt halve Gressvik og Åle, men kom fram til byen i rimelig tid. Der takket alle sjåføren for en fin reise og ga utrykk for hans blide sinn og tålmodighet. Om flere busser ble satt inn skal være usagt, men ifølge Østfold Kollektivtrafikks «stand» i byen, ble det opplyst om at det skulle det gjøres utover dagen. Dette er tredje gang det arrangeres Tall Ships`Races i byen og det oppfordres til å kjøre kollektivt, så hvordan kan slikt skje? Nå i ferietiden er det fra tidligere fjernet halvparten av rutene på denne strekningen.

DEBATT: «Fest er fint, klimakrise kritisk, men sykepleiere - er garantister for velferd!» 

Etter en minnerik tur og en fin opplevelse på Tall Ships`Races var turen kommet for hjemreise. Vi ankom bussterminalen i god tid sammen med minst 50 andre som skulle hjem.

Bussen ankom, lukket opp alle dører og folk stormet inn. Igjen en buss for en tier, men betaling var det ingen som tok. Overfylt, og etter tiden kjørte vi av gårde. Stoppet ved et par holdeplasser og fikk presset inn noen flere. Buss-sjåføren reiste seg stadig og ropte: «Trekk sammen og fortsett bakover i bussen».  «Nå stod vi som sild i tønne» og stemningen tok seg opp, denne gangen gikk ruta den vanlige veien. (sightseeing-ruta).

Nå dukket et nytt problem opp. Folk skulle jo av etter hvert, men da det ble trykket for stopp, skjedde det ikke noe og turen fortsatte. La merke til at dette skjedde fra Gamle Ålevei og videre over Rød. Spenningen steg for nå var det snart vår tur til å trykke på stoppknappen. Vi trykket og trykket, men bussen stoppet ikke. Vi ropte, og nesten alle ropte at nå var det noen som skulle av. Det hele hørtes ut som et ustemt sangkor av tenorer og basser, mens kona er sopran. Hvor skulle dette ende, men heldigvis stoppet bussen. Vi kom oss av, men hva med de som prøvde å komme av tidligere?  For nå fortsatte bussen til Øyenkilen og videre til Vikane. Spurte sjåføren hvorfor han ikke stoppet, og fikk til svar at vi skulle si fra fordi systemet ikke virket. Nei tydeligvis ikke, men det eneste som hjalp oss til å få stanset bussen var at flere og flere ropte stopp, stopp.

Moralen er at skal vi til byen, er ikke bussen det rette å satse på. Men tross alt ble det en opplevelsesrik dag, selv om bussen kjørte for langt og vi måtte gå tilbake. Vi fikk overvært Tall Ships` Races, i skutebyen, sjøfartsbyen eller var det "den lille verdensbyen", og så sparte vi 40 kroner forteller Terje.

Mer fra: Nyheter