annonse

Musikkhistorie på det heteste

: (Foto: Dagfinn Kristiansen)

På en stadion som til daglig vugger byens fotballsjel, skal Norges største band gjennom tidene dele scene med noen av byens mest markante musikere. Enten vi vil det eller ei så er det to ting verden kjenner Norge for: «Take on me» og isbjørn i gata.

  • EDDI SAXEGAARD I Tekst Demokraten@demokraten.no

Nå bærer selvsagt det siste utsagnet seg om grundig uvitenhet, men til gjengjeld så innehar det første en utrolig fengende melodi og en MTV vma (video music award)-rekord som det blir hardt å slå.

Med en musikkkanal som erobret en ny generasjon musikere og ungdommer, ble MTV et ikon, stilbilde og stemme for unge mennesker verden over.

En VJ ble et nytt begrep. Midt i denne smeltedigelen av ny inspirasjon og tidsepoke, befant A-ha seg.

Bandet fra Norge sopet inn priser i hele seks kategorier under MTVs prisutdeling i 1986. «Take on me» solgte så mye som 1.5 millioner eksemplarer på en uke og totalt har den solgt et sted mellom 7-9 millioner singler på verdensbasis.

Så når de begir seg utpå matta på Fredrikstad Stadion, er det ikke et hvilket som helst band de lar varme opp publikum.

Groth-familien blir så godt representert at dette blir rene slektsstevne. Først kjører det lokalt sammensatte bandet «Let’s keep your company» på med en slags underholdene trubadur stemning.

Miksen i dette bandet er Jan Groth og sønnen Jonas Groth, Bjørn Øyvind Bya og Bjørn «Krisa» Kristiansen.

Apoptygma

Man skal heller ikke glemme at mange ser på denne kvelden like mye som en «Apopkonsert» som en A-ha konsert.

Stephan Groths band Apoptygma Berzerk er langt derifra et band å se på som ett oppvarmingsband. I Tyskland anses de som A-has arvtagere. Musikk magasinet Revolver omtalte de for noen år tilbake som Den Nye Skolen, og selvsagt ble Depeche Mode satt i båsen Den Gamle Skolen. Dette i seg selv viser hvilken størrelse Apop har utenfor Norge.

Så når de tre Groth-gutta samles for å promotere fredagens konsert, er det en musikalsk spenning som setter seg i skinnsalongen på Stadion.

Det som slår deg mest med samtalen, er at denne familien er et rent bilde av musikalsk historie. Den tiden Jan Groth kommer fra, 60- og 70-tallet, var det rock og heavy som gjaldt, og bandet Aunt Mary. På tidlig sytti skjedde det noe nytt i Tyskland som ble generert i bandet Kraftwerk, og en synthpop-periode som ser Depeche Mode som de største innen sin gener.

Tiden glir over i nittitallet med mer rock´n´roll, grunge og heavy, avløst av en technoperiode med houseparties og ravebølgen.

Men denne tiden gir oss også bandet Prodigy, som ble den perfekte brobyggeren mellom rock og techno.

Jan Groth er rock- og heavymannen, Stephan er synthpopen og Jonas, han er brobyggeren mellom far og brors musikktårn.

Når Stephan får nevne sin store inspirasjon, er det ikke overraskende at han nevner Depeche Mode.

Og når far anser både Beatles og Elvis som enorme musikkpilarer, er det minst like morsomt at Jonas velger både Depeche og Beatles. Som The Prodigy bygde broen mellom rock og techno på nittitallet, er han broen mellom de to andre.

Nærmer seg hverandre

I dag er Stephan og Jan langt nærmere hverandre rent musikalsk enn noen gang. Synthpopen har tatt i bruk mer og mer elementer fra rockesjangeren og med melodiske gitarlinjer kan Jan Groth møte sønnens musikk på et plan han mer kan forstå.

Gamle rockere har vanskelig for å svelge det de mener er platt og kjedelig som synthpop. Med den trenden som i dag blander sjangere, fremstår flere og flere synthband som noe mer rockelignende.

Det er det beste fra to verdener som smelter sammen. Når Jan Groth forteller om sine to sønner ser du helt klart en stolt familiefar og musiker som har gitt sine musikalske frukter videre.

At han er stolt over guttene er det ingen tvil om. Musikkdiskusjonene har det dog blitt langt færre av, men man skulle likevel likt å vært flue på veggen når de to epokene braker sammen rundt bordet om hva som er musikk.

Og for første gang skal Jan få oppleve Stephan live, på en enorm scene og ikke hjemme i stua.

Mye har skjedd siden Apop spilte på Månefestivalen i 2003 og endelig er de tilbake i hjembyen for å vise seg fram.

Så for å si det enkelt så er det noe av det heteste Fredrikstad Stadion kan presentere av ny og gammel musikkhistorie.

Det ligger an til en konsert som det er lenge til du får oppleve igjen og med A-ha som headliner på plakaten, er det en fest som dundrer over gressteppet.