-Dette er den fullstendige historien om fyrene Strømtangen og Struten. Såpass kan jeg fastslå uten å ta munnen for full, sier den 61 år gamle Gressvik-læreren og slår et rykende ferskt eksemplar av sitt hittil første bokverk i bordet.

Nabo til Strømtangen

Han ble allerede i en alder av to år blendet av de blinkende kystfyrene, Bjørn Enger:

-Ved familiehytta i Øyenkilen, som jeg senere har bygget om til bolig, har vi i alle år hatt et nært forhold til ”naboen” Strømtangen Fyr. Når man i tillegg er lidenskapelig opptatt av lokalhistorie falt det seg naturlig å se nærmere på miljøene, folkene og aktiviteten som en gang fantes på Strømtangen og Struten, forklarer Enger.

Intet mindre enn fem år har gått med til innsamling av stoff, bilder, graving i de offentlige arkivene samt til samtaler med nålevende og pårørende til datidas fyrfamilier.

Resultatet er blitt en dokumentar som i detalj forteller noe om hver eneste familie som har bodd i havgapet siden Strømtangen og Struten ble tatt i bruk i henholdsvis 1859 og 1907.

Sort ballong

-Jeg har hatt rikelig tilgang på kilder. Blant andre har Solveig Hansen, nå 87 år gammel og bosatt i Oslo, vært til uvurderlig hjelp. Solveig, som var datter av fyrekteparet Bertha og Lars Andersen, bodde på Struten fra 1918 til 1932. Også den like gamle Kari Næss, som i unge år bodde på Strømtangen, har bidratt sterkt til boka.

-Ingen kjære mor å bo på den ytterste utpost før telefonens og motorbåtens tid?

-Nei, fyrfolket kunne utvilsomt oppleve tøffe tak. På Struten (som ligger nord for Søsterøyene red. anm.) måtte fyrvokteren henge opp en stor, svart ballong hvis familien trengte hjelp. Så var det å håpe at noen så ballongen fra Strømtangen eller Papperhavn. Apropos Andersen-familien så forteller Solveig om en episode en vinter hvor ett av barna ble svært syk etter et seks ukers sammenhengende opphold i isødet. Ballongen ble ”hengt opp” og en isbryter gikk straks ut fra Vesterøya. Jenta kom så under behandling av en lege. Men også havnebåten oppe i Fredrikstad kom for å assistere. Da denne båten ankom Struten med en doktor om bord var barnet allerede fraktet bort som nevnt, sier Enger og fortsetter:

- Imidlertid ville også legen som måtte vende hjem med uforrettet sak ha betalt for oppdraget. Et krav mot fyrkontoret i Oslo ble reist, men det skulle gå mer enn to år før myndighetene kom med honoraret. Selv på den tida skulle det spares penger, forteller forfatteren.

Dramatikk i 1973

Selv synes fyrfrelste Enger det er både leit og vemodig at samtlige fyr i Norge skal være avfolket før 2007.

-Visst er det bra med teknikk og utvikling. Men sikkerheten for sjøfolk kan ikke erstattes av allskens automatikk. Jeg fikk selv erfare dette 12. mai 1973 da jeg som lærer for 17 ungdommer om bord på ”Pandalus Navigator” fikk motorstopp utenfor nettopp Strømtangen. Båten drev ubønnhørlig mot fjellet og vi måtte beordre elevene om å hoppe til sjøs. Da var det uendelig godt å bli tatt hånd om av fyrfamilien som stod parat til å hjelpe – samtidig som skuta ble knust til pinneved et stykke bortenfor, sier Enger alvorlig.