I helga kunne den produktive lokalhistorikeren omsider sette strek for bokprosjektet han påbegynte i 1970-årene. Dermed har også byens desidert mest benyttede turterreng fått sitt opphav skildret mellom to perner.

Intervjuer gjort for 30 år siden

-Selv om Fredrikstadmarka er et populært utfartsområde så er jeg ikke sikker på at alle som ferdes i disse terrengene kjenner bakgrunnen for stedsnavnene og småbrukene der oppe. I så måte tror jeg vi har noe å tilføre, fastslår Skahjem.

Det var mens Skahjem utga heftene "Hjembygda Rolvsøy" i 70-årene ideen om å lage en egen markabok ble unnfanget.

-Jeg gjorde en del intervjuer med folk i traktene som den gang var både 80- og 90 år gamle. Flere av disse menneskene, som forlengst er gått bort, gav meg gripende beretninger om hvor tøft det kunne være å brødfø familien fra den tildels karrige jorda. En av kildene snakker om hvordan det var å overleve i hverdagen uten ektemann, men med flere barn og en besteforeldregenerasjon å ta vare på, forteller læreren og lokalhistorikeren til Demokraten.

Fra stenalder til nåtid

Skahjem har bygget opp sin bok kronologisk - fra stenalderen, via middelalderen da de første bosettingene kom - til dagens Fredrikstad-marka som nok ikke er like rik på folk og dyr som f.eks for 100 år siden.

-Aktiviteten i dette området som strekker seg fra Bratliparken til Nylende er klart mindre i dag. Det vitner ikke minst de mange nedlagte og forlatte småbrukene om, presiserer forfatteren og føyer til om illustrasjonene:

-De eldre bildene har jeg skaffet til veie, de nye er tatt av den utmerkede fotografen Bjørn Frostad. Bjørn er fagmann og har med sine kunnskaper klart å synliggjøre forskjellene på hvordan dagens fotografer og tidligere tiders fotografer ser de gode motivene, forklarer Skahjem som også har fått bistand fra historiesamler Lars Aker, Borredalen rundt-ekspert Thor-Helge Bjørkenes, lokalhistorikeren Nils Hetmann og Fredrikstad Skiklubbs nestor Ture Nilsen.