I en av Hvalers pittoreske havner har den ligget der stille i århundrer. Christian Nielsen Barfot flyttet inn i 1786, da bestod gården av stue, kjøkken og kammers i tillegg til låve. Senere ble et tømmerhus et annet sted på Hvaler montert inntil huset, og senere påbygd en liten butikkdel.

Fire frøkner

Gården gikk i familiearv. Midt på 1800-tallet ble seks barn født hvorav kun én fikk barn, Christian Ditlef. Det er hans barn, bosatt i Sverige, som senere arvet gården.

Men navnet ”Frøkengården” på folkemunne kom etter at søstrene Karen (Kaia), Charlotte, Therese og Anne Pauline (Lina) levde livene sine på gården og døde ugifte.

Lina utdannet seg til håndarbeidslærerinne og jobbet blant annet i Fredrikstad. Hun var den siste av de gjenlevende søstrene og døde på gården i 1943, 90 år gammel.

- Historien slutter ikke der. Marie Andersen, som hadde tjenestegjort på gården siden hun var 15 år gammel i 1907, levde videre helt til hun låste døren og dro til et pleiehjem på 1960-tallet, forteller Anne May S. Olsen.

Etter dette benyttet arvingene seg av stedet som sommerhjem. Men verken inventar eller annet løsøre tok de med seg i løpet av årene inntil gården ble gitt til Det norske vitenskapsakademi i 1987.

I den regien skjedde det heller lite inntil Stiftelsen Korshavn ble opprettet i 1994 og gården igjen kom på lokale hender, i regi av Hvaler kommune, Fredrikstad kommune, Fortidsminneforeningen og Kystmuseet Hvaler.

- Gården er unik i hele sitt vesen med en prakthage i renessansestil hvor vi finner utallige og sjeldne planter, samt at det innvendig er nær sagt uberørt gjennom århundrer. En historieskatt, sier guiden ivrig.

Hun er ”frøken” på gården denne uken og bor der sammen med sin far og barn i kraft av å sitte i styret i stiftelsen og med i gårdens venneforening.

Om gården ikke er rik på dyrebare gjenstander er den uvurderlig sett i lys av et Hvaler og samfunn som har forsvunnet.

Gjenåpner?

Som alltid holdes bygninger best i live ved nettopp å være i bruk. Noen deler av bygningen er renovert mens andre deler trenger kraftig innsats av fagfolk.

Nå håper guiden at gården kan gjøres mer tilgjengelig for historie- og hageinteresserte.

- Vi holder åpent denne uken og skal ha et fag-foredrag om historiske hager og gamle planter neste søndag. I stiftelsen og venneforeningen har vi så vidt kommet i gang, men jeg håper at vi kan gjenåpne butikkdelen i gården for noen som vil drive den.

Eksempelvis at en eller flere lokale kunstnere kan selge sine arbeider eller holde utstillinger. Kort sagt at huset er mer åpent, sier hun.

Den vesle butikkdelen var åpen cirka 30 år rundt århundreskiftet før den ble nedlagt.

- Hvaler-folk har ikke alltid vært interessert i å betale særlig mye for varer, sier guiden med et glimt i øyet.

I kammerset ligger en utgave av programbladet ”Hallo Hallo” fra 1929 med lesebriller på et bord. Slik det ble forlatt da frøknene døde og dørene ble låst.

”Frøkengården” er en sjelden, historisk skattkiste.