Har det skjedd noe spesielt her ute iløpet av dagen vi ikke har fanget opp i nyhetsredaksjonen, tenkte jeg umiddelbart. Er den nye gjestebrygga utsatt for terrortrusler? Møter jeg snart et kompani av soldater som er iferd med å flytte stenkorset? Heldigvis var ingen av delene en realitet. Vi svinger av ved Kiwi butikken (som sent en hverdagskveld fortsatt har tre biler parkert på kundeparkeringen), og nærmer oss på smale veier konsertarenaen Rove Idrettsplass. Plakatene med påskriften «fotoforbud» har økt kraftig i antall, og vi forstår at disse er stiftet opp etter ordre fra mr.Moore. Rundt idrettsplassen og ved inngangen blir vi møtt av vakter, som får Bush sine livvakter til å se like harmløse ut som en parkeringsvakt på Akerøya. På fjellkollen bak idrettsplassen og langs gjerdet står de i blankpussede sorte sko, mørke solbriller (selv om solen har gått ned) og propp i øret. Forfjamsede nysjerrige som våger seg til et stjålent blikk over gjerdet blir bryskt avvist. Vi blir raskt innført i når vi får lov til å ta bilder. Fotografering kun under andre og tredje låt. Respekteres ikke dette vil Gary umiddelbart gå av scenen får vi opplyst, og den som eventuelt våger å bryte fotoforbudet vil bli holdt økonomisk ansvarlig for hele arrangementet.

Trang Fødsel er oppvarmingsband, og gir de forventningsfulle følelsen av at livet på gressbakken det er helt ålreit når de speider etter drømmedame på vei til toalettene. Spørsmålet er hvor lenge varmen holder når de må forlate scenen 1 1/2 time før Gary Moore treffer gitarstrengene. Faktisk fikk som ikke beveget seg til konsertområde før Gary var på plass, samt de som men heller valgte en sosial stund med venner på Skjærhalden, se gitaristen på nært hold.Med politibil foran og security-gutta kjørende bak limousinen, ble stjernen geleidet inn til et oppvarmingsmåltid. Håper ingen av gjestene tok fram et fuji engangskamera og hadde ankommet sjøveien.

Noen minutter etter klokken 22 står artisten på scenen. Jeg teller låter og lar kameraet ligge i fotobagen til de første toner av låt nummer to. Etter første bilde blir jeg prikket på skulderen, og en sivilkledd vakt hvisker meg i øret «no blitz». Dette blir selvfølgelig respektert selv om ingen opplyste om dette da vi skred inn på gressmatten.

Vi har i alle år hatt en vennskapelig krangel mellom Fredrikstad og Sarpsborg. Jeg må allikevel innrømme at Quality hotel alltid har fremstått som et innbydene og delikat sted å overnatte. Etter sigende skal Gary ha fått rom til seg og sitt crew (13personer) på Quality hotel i Sarpsborg, men ga beskjed i siste øyeblikk at dette ikke var godt nok og krevde overnatting på SAS hotellet i Oslo. Er det ikke mye eksos og kriminelle i hovedstaden da? Kirkeøys idrettsplass ble for en stakket stund assosiert med farer like store som i Chicagos underverden. Neste gang Gary kommer på besøk skal jeg invitere han med på en vandretur på vollane, bare han og jeg.

Jeg håper konsertarrangøren klarer å stå over bøygen med for lite solgte billetter. Publikum oppførte seg eksemplarisk og vi registrerte ingen fyll.....forresten det gjorde vi faktisk ikke i den bakte poteten til 50 kroner heller.