Tja, Georg om det. Forslaget er i høyeste grad diskutabelt, men tøv? Nei, etter min mening er dagens 16-åringer like kapable til å mene noe kvalifisert om hva slags samfunn de ønsker som et tverrsnitt av den «godt voksne» befolkning.

Og jeg tror faktisk at det på et eller annet tidspunkt i en ikke alt for fjern fremtid vil det bli gitt åpning for stemmerett for 16-åringer. Historien viser at ei heller stemmerettsalderen er upåvirket av samfunnsutviklingen.

Det forbauser meg uansett at politikerne ikke tar denne debatten på alvor. Her har en i det minste muligheter til å komme med noen prinsipielle betraktninger om både vårt representative demokrati og den fallende valgdeltakelsen som ved lokalvalget for fire år siden hadde falt ned på 60 prosent.

Og fremfor alt vise at en tar de unge på alvor. Som vi alle godt middelaldrende forstår hvis vi tenker oss godt om: mange av de vedtak som fattes i lokalpolitikken angår de unge, ikke minst innen skolesektor, kollektivtrafikk og fritidstilbud.

Derfor er det ikke urimelig -og definitivt ikke tøvete – at de unge selv gjennom valgdeltakelse kan få mulighetene til å påvirke sin egen hverdag. Den eneste måten å gjøre dette på bortsett fra «lissommedvirkning» i ungdommens kommunestyre og ditto fylkesting, er å legge til rette for reell politisk deltakelse hos de unge.

Og ikke vet jeg, men det er kanskje grunn til å tro at å senke stemmerettsalderen fra 18 til 16 år vil føre til økt politisk bevisstgjøring.

De fleste som har ytret seg i denne debatten – jeg skulle gjerne sett at våre egne lokalpolitikere også utviste større engasjement uten at de må få et spark bak fra en journalist – mener 16-åringer ikke er modne nok til å få stemmerett. Det mener jeg er en feilvurdering.

Norske 16-åringer er gjennomgående både kunnskapsrike, engasjerte og har en utmerket forståelse for hvordan demokratiet funger. Og med tanke på den sviktende rekruttering det generelt er til politiske partier i dag – og spesielt i de politiske ungdomsorganisasjonene – vil sannsynligvis en stemmerettsalder på 16 år bidra til økt engasjement i politisk virksomhet gjennom politiske partier og ungdomsorganisasjoner.

Selv har jeg ikke tall på de møter hvor etablerte politikere har snakket varmt om behovet for ungt og friskt blod, men det har som oftest blitt med praten. Det ender med at det er de godt tilårskomne menn og kvinner som påtar seg en selvbestaltet oppgave med å representere de unge.

Har dette for eksempel ført til et spesielt godt tilrettelagt miljø for de unge i Fredrikstad? Jeg tror ingen – selv ikke i et valgår – vil svare et ubetinget ja på spørsmålet.

Det hører med til noe av bakgrunnen for forslaget om stemmerett for 16-åringer – det kom som kjent fra barneombud Reidar Hjermann – at ved dagens 18-årsgrense for stemmerett er gjennomsnittsungdommen 20, de eldste 22, før de får stemme i hjemkommunen.

Ungdom i denne aldersgruppe har dermed ofte forlatt hjemstedet og lokalsamfunnet går på denne måten glipp av kunnskap fra en gruppe som er storforbrukere av lokale tjenester. Jeg tror at en lavere stemmerettsalder vil tvinge politikerne til å sette mer fokus på saker som gjelder barn og ungdom.

Det er et tankekors at mange av innvendingene som nå kommer mot å vurdere forslaget fra barneombudet seriøst er så å si en kopi av debatten som raste før kvinnene i Norge fikk stemmerett i 1913. Det var mange også den gangen som mente det var tøvete å la kvinnene slippe til ved valgurnene fordi de ikke var politisk modne nok.

Stemmerettsalderen er blitt endret mange ganger. I 1814 var det kun menn (embetsmenn, selveiende bønder og handelsborgere) som hadde stemmerett. I 1884 hadde alle menn som betalte en viss minsteskatt stemmerett og først i 1898 ble det alminnelig stemmerett for menn over 25 år.

I 1920 ble stemmerettsalderen for kvinner og menn satt til 23 år, i 1946 21 år, 1967 20 år og 1978 18 år. Nå er tiden etter min mening inne for å vurdere 16 år. Og skulle man være så forferdelig redd for å slippe 16-åringene over det ganske land inn i valglokalene; hvorfor ikke gjennomføre en prøveordning i en del kommuner ved kommunevalget i 2011 slik at en i det minste kan dra noen erfaringer?

PS: Nevnt som en kuriositet så er det i Norge kun Kongen som ikke har stemmerett blant borgere over 18 år. De andre kongelige har stemmerett, men det er ikke tradisjon for at hverken Dronningen, Kronprinsen eller Kronprinsessen gjør bruk av den.

Prinsesse Astrid fru Ferner og prinsesse Ragnhild fru Lorentzen har også formelt stemmerett, men om de bruker denne retten vet i hvert fall ikke denne skribent. Det jeg derimot vet er at prinsessegemal Ari Behn deltar i valg og stemmer på Arbeiderpartiet. Hva Märtha Louise eventuelt stemmer er derimot mer usikkert, men det vet kanskje englene?