Det eneste jeg kan huske i farten er hans berettigede bermebetegnelse av de som kastet egg på ordføreren under protesttoget mot eiendomsskatt. For øvrig har FB - fylkets desidert største og mest ressursterke avis - engasjert en hærskare av mer eller mindre profilerte besteborgere som skal mene noe på avisens kommentarsider. Det synes farlig å ha egen mening. Det blir i sum meningsløst. Mener nå jeg.

Demokraten har berørt noen spørsmål om bindinger mellom FB, Værste, Stadion og FFK. Blant annet om ikke FB-redaktøren i det minste har noen tanker om at hans kone Kari Næss Omvik satt i styret i FFK samtidig som FB angivelig skulle/skal drive også en viss form for kritisk journalistikk mot klubben. Finner Omvik grunn til å kommentere dette? Slett ikke.

Ei heller at en sportsjournalist i FB dekker FFK samtidig som faren sitter som kommunikasjonssjef i Værste som altså er eier av FFK stadion. FB tror kanskje at dette kan ties i hjel, men den gang ei. Dette er en snakkis i hele byen. Jeg bare minner om at i Bergen ble en rutinert sportsjournalist fjernet fra all dekning av Brann fordi datteren var kjæreste med en spiller på reservelaget.

FB-redaktøren finner imidlertid grunn til å avlegge meg noen visitter via mail. Han synes det er trist at jeg tar opp disse ting. Ja, ja. Og fremfor alt: Omvik reagerer med forferdelse på at han ikke har fått tilsvarsrett til de påstander som legges frem.

For som det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Jo, tilsvarsretten er sentral i norsk presse, men hva er det egentlig redaktøren sutrer for? Han har hatt full anledning til å komme med tilsvar i Demokraten.

Omvik er ikke noen uskyldighet som blir utsatt for kritikk uten muligheter til å gi kraftige tilbakemeldinger. Jeg tør minne om - hvis han selv har glemt det - at han sitter som ansvarlig redaktør i en avis som har en dominerende rolle i Fredrikstad. Kanskje han kan tenke seg å komme med noen betrakninger i egen avis om eventuelle uheldige rolle-blandinger?

Jo da. Omvik kan terpe på det formelle og beskylde meg for den journalistiske «dødssynd» ikke å gi tilsvar umiddelbart. Men for meg er det faktisk like viktig å få frem forhold som berører et betent problem. Så får heller tilsvaret i den grad det byr på praktiske problemer vente en dag eller to. Som journalist har jeg aldri følt behov for å bli elsket, men å bli lest.

Og kan jeg bidra til å komme under overflaten i den ukultur som rår på mange områder, enten det er i FFK eller andre steder, ja så får tilsvarsretten enkelte ganger komme dagen etter. Ikke alle har den bataljon av faste journalister og frilansere som FB. Jeg har det i hvert fall ikke.

Når det gjelder FB-redaktøren og FFK kan jeg i det lengste ha en smule forståelse for avisens ynkelighet og vegring for å sjekke hva som egentlig har foregått i kulissene. Som Omvik uttalte i et intervju med magasinet =FREDRIKSTAD: «Jeg er vel kanskje den eneste redaktøren i Norge som frivillig har vært ballguttansvarlig»!

Og gjorde det klart i intervjuet at her snakket Magasinet med en fotballkæll. Omvik poengterte at han siden guttedagene har hatt et sterkt forhold til Fredrikstad grunnet fotballaget. Dessuten - utrolig nok - uttalte Omvik: «Noen har kanskje ment at jeg har hatt for tette bånd med klubben, i forhold til den jobben jeg har i avisa». Se der ja.

Bare for en liten oppsummering som Omvik kan reflektere over: Da de første siktelsene etter razziaen i Piiroja-saken kom var det ingen grenser for hvilke omtaler de siktede fikk. Sykmeldt eller ikke. Her var det ingen tvil om hvem skurkene var. Og hva Morgan Andersen angikk ble han straks dømt av skattekrimsjefen i Østfold.

Noe FB ukritisk formidlet. Vi fikk detaljer om Andersen som havnet på glattcelle og til og med ble sjekket i kroppens indre hulrom. Å trampe på de som ligger nede er også en utbredt sport i pressen, ikke bare dette med manglende tilsvarsrett.

Men hva har FB foretatt seg i jakten på de andre siktede? Fint lite. Det var først da Demokraten brakte navnene på bane at FB motvillig kom etter. Og inntil det pinlige: da navnet på for eksempel styreleder Frode Kværneng ble offisielt bekreftet som siktet, gjorde FB det som var mulig for å tåkelegge alvoret i siktelsen. For Kværneng hadde jo benektet dette. FB hentet straks inn en advokat som fikk fortelle at politiet ikke hadde plikt til å fortelle hvorvidt folk var siktet eller ikke.

Snakk om nonsens. Det forstod FB selv. For dagen etter den noe merkelige uttalelsen fra advokaten kom en ny sak om uklarheter rundt FFK-siktelsene. Og hvor politiet opplyste at alle de som er avhørt i FFK-saken har fått vite om de er siktet eller ikke. Er det for øvrig trolig at Kværneng etter avhør ikke forstod at han var siktet? Selvsagt ikke av en person med et utall sentrale roller i norsk næringsliv. Det er for øvrig interessant å registrere at det som opprinnelig var Piiroja-saken nå etter hvert betegnes som FFK-saken. Noen som har fått kalde føtter? Skattekrimsjefen?

FB-redaktøren beskylder i mail at Demokraten opptrer som mikrofonstativ for Morgan Andersen. Hva skal en kalle FBs bruk av silkehansker overfor Frode Kværneng? Senest tirsdag denne uken kunne styrelederen i FFK Sport ASA i et «intervju» med FB fortelle at styrelederplassen ikke er endelig avklart.

Det vil si om han trekker seg. For som han får si i «revolverintervjuet» med FB: «Dette er ikke så dramatisk som dere tror». Men likevel så dramatisk at han dagen etter intervjuet ble sykmeldt. For som vi vet: løgn kan fortære kropp og sinn. Og snart flommer vel sympatien over den forfulgte uskyldighet.

Men vi må ikke glemme: Her har vi en styreleder som ikke husker at han 19. desember undertegnet et dokument etter avhør hos politiet som siktet.

Det står svart på hvitt. Kanskje FB kunne spurt Kværneng - før han ble syk - om hva kan han egentlig kan huske om hvem som undertegnet dokumenter for flere år siden når han ikke kan huske en måned tilbake i tid? Det er godt å ha storebror FB som sin trofaste våpendrager.

Mikrofonstativet Demokraten? Manglende tilsvarsrett fra en forfulgt FB-redaktør? Enkelte ganger må du ty til de folkelige uttrykk for å nå frem.

Dette er en slik anledning: Erling Omvik kan i denne saken kysse meg der jeg er høyest når jeg plukker blåbær. Kanskje dette kan få lederen i den verdikonservative avisen - snart A-pressen - til å ta pennen fatt.

Skjønt jeg er tvil. Han vil vel ikke diskutere på et slikt plan.....