...for et barneteater som sprenger alle sine egne grenser. Med 6 000 forhåndssolgte billetter! Med TRE premierer som lokket fram mange latterbrøl og mye beundring.
Demokraten var på alle tre premierer, med tre ulike grupper, av «Folk og røvere i Kardemommeby», og hver forestilling kommenteres lengre ned på sida...
Vi kan bare si til alle de 6 000 som til nå har sikret seg billett: UANSETT hvilken gruppe som fremfører familiemusikalen, kan dere glede dere til en fargesprakende og latterrik opplevelse.
Endelig!
Som de fleste foreldre har også jeg sittet gjennom en rekke Kardemomme-forestillinger, amatør, profesjonell, på film... Og irritert meg over regissører som ikke tør stramme opp i de tunge, langdryge deler av Egners stoff.
Ole-Hermann Gudim Lundberg og regi-team har gitt oss en stram forestilling helt fri for gjespeområder! Den flyter lett som en fjær. Sanger og scener er blitt skånsomt ommøblert, flyttet litt på, gitt visuelle bilder som gjør dem friske.
Med tanke på at mange av de 6 000 som vil se forestillingen i ukene som kommer, tilhører barneskoler og barnehager, er dette den optimale regien av Kardemommeby jeg kan tenke meg.
Tradjazz og rap!
Bare i dansene har instruktørene fått for lite ut av sine ellers så utadvendte aktører.
Musikken er delvis «tolket» av Roger Amundsen - som vi kjenner ham, med ørevennlig sololinjer og ukomplisert komp - men også fornyet. En Kamomilla-rap? en diskolåt for røverne? en tradjazz-variant av barbervisa? Her vil kanskje noen svare: Nei takk. Og sant å si blir stilbruddet vel brutalt. Men det er underholdende og gir aktørene virkelig noe å slå seg løs på.
Barberens vise blir rett og slett ett av forestillingens høydepunkter.
Scenen er rigget på LANGS i Black Box-salen. Det er et dristig valg, og FBUT bør nok være forberedt på klager fra folk som får plasser lengst ute i fløyene. Men det positive er følelsen av å sitte inne i en slags «collage» av scenebilder som skifter og omformes. Det gir mye luft og romfølelse i en trang sal.
Utfordringene salen da gir lydtekniker Morten Melsom virket eksemplarisk løst.
Lysmester Simon Holt har badet scenografiens glade farger i sine mest rike nyanser. Samtidig gir han oss en dyster røverhytte og flere nattscener som skaper dynamikk og liv i dramaturgien.
Et uventet stort pluss for FBUT er det at byens egne profesjonelle make-up og parykk-mester Lillian Torbjørnsen stilte seg til tjeneste...