Sportsdirektør Tor-Kristian Karlsen ville helt sikkert det beste for FFK. Han hadde ideer og tanker som få i prinsipp kanskje var uenige i, men han ble for radikal for klubben. Fotball er en ytterst konservativ sport og det ble for mye for fort. Han hadde en plan for utvikling av unge spillere og ville ha en raskere omsetning på spillerstallen enn ledelsen kunne gå for.

En ledelse som hadde støttet ham inntil det ble klart at trener Anders Grönhagen satte seg på bakbena. Da det skjedde, var utfallet gitt. Etter forrige sesongs lenge etterlengtede medalje, er den svenske treneren nærmest uangripelig.

Uansett kritikk både mot treningsmetoder, mangel på inkludering og en lite samlende opptreden, står en ting klarere enn noen gang etter forrige ukes maktavklaring: Anders Grönhagen er Sjef med stor S. Når man oppnår en høyst overraskende sølvmedalje i serien, har man gjort seg fortjent til den statusen.

Det som skjedde var en klassisk avklaring av rollene i en fotballklubb på dette nivået. Mens Tor-Kristian Karlsen var ansatt for å legge FFKs sportslige strategi for flere år framover, var treneren opptatt av forutsetningene for å skape gode resultater i sesongen som starter om syv uker.

Tabellen er hans karakterbok og det resultat han får på sin cv. Konfrontasjonen var uunngåelig.

Nå hevdes det at FFK-styret har gitt klubbdirektøren grønt lys for å forhandle med Grönhagen om en ny kontrakt når den nåværende utløper ved sesongslutt. Vi er villig til å sette en pen sum på at det aldri blir en realitet. Etter denne sesongen er svensken på andre gressganger. Høyst sannsynlig vil både klubb og trener enes om at tre år er nok uavhengig av forrige ukes hendelser.

FFK-styret følte de måtte gå ut med en erklæring om at treneren hadde full tillit. Når styret må gå til et slikt skritt, er det ofte første offentlige tegn på at noe er galt; det er en realitet alle som kjenner til fotballens indre liv, er velkjent med.

Nå er A-laget samlet på La Manga. Selv om det har blåst kraftige vinder også på spanskekysten de siste dagene må det være perfekt for å samle kreftene til å det som starter mot Bodø/Glimt 15.mars.

På hjemmebane må FFK-ledelsen foreta en gjennomgang av hvordan de har opptrådt i denne saken helt fra ansettelsen av Tor-Kristian Karlsen. De ansvarlige bør spørre seg om hvilke kriterier man la til grunn da Karlsen ble ansatt.

Og dessuten: hvilke sportslige kvalifikasjoner og relevant kompetanse innehar de som ansatte ham? Hvilke kvaliteter og tjenester kunne han tilby som man ikke kunne kjøpe hos velrenommerte agenter?

Den avgåtte sportsdirektør ble ansatt på sin gode og fyldige cv og ble omtalt som rett mann i rett tid for FFK. Han ble ansatt uten at styret tok hensyn til hvordan hans kjemi ville passe til mannen han skulle arbeide tett på hver eneste dag hele sesongen.

Styret bifalt åpenbart Karlsens tanker om veien videre for FFK, men når det kom til en avgjørelse, falt de ham i ryggen. Minste motstands vei. Klubbdirektør Runar Henriksen har vært ute en vinternatt før og ledet prosessen mens klubbens ledelse var fullstendig fraværende da det blåste opp til storm.

Kanskje kan FFK-ledelsen dra nytte og lærdom av det som har skjedd. Kanskje var det en nyttig prosess. En prosess som kanskje også bør ta opp i seg at man stiller spørsmål på mer generelt grunnlag ved sportsdirektørens rolle i toppklubbene.

For å sitere Bjørnstjerne Bjørnson: «Fred er ei det beste, men at man noget vil».