- Kåre! Kom her da, skal du få litt ost, lokker matmor Line Werner. Og jammen kommer ikke fuglen flygende, og lander pent i håret hennes.

- Flink gutt, roser hun og Kåre kråke ser riktig så tilfreds ut. Plutselig har det krøllete, brunfargede håret til Line fått en hvit stripe, men hun tar ikke på vei av den grunn.

- Det hører med pakka det vet du, sier hun og drar fuglebæsjen ut av håret med fingrende, mens hun konstaterer at det er blitt mye hårvask den siste tiden.

Rett til livet

Det var for rundt to måneder siden at Line fant den lille kråkeungen liggende hjelpeløs i veikanten på Nylende. Kråka hadde antagelig falt ut av redet, og var ute av stand til å fly.

Like etter fant hun det som trolig var moren halvspist av en rev. Etter å ha forhørt seg litt rundt tok hun med seg kråka hjem, for å gi den en sjanse til å overleve.

- Jeg syntes alle dyr og fugler har rett på en fair sjanse til å leve. Hadde jeg latt han ligge hadde han blitt tatt av reven med engang, sier Line og ser bort på kråka som tar seg et forfriskende bad i hundeskåla.

Hjemmekjær

Med ukene lærte Line kråka å fly og finne mat på egenhånd, og selv om han i dag er en fri fugl, flyr han aldri langt av gårde.

- Han holder seg rundt her på gården. Hver morgen når jeg kommer ut, styrter han mot meg og finner seg til rette i håret mitt. Er jo rene fugleredet det vet du, ler hun. Line vet ikke om kråka tror at hun er moren, men håper i hvert fall ikke at han tror hun er kjæresten.

- Han har stor tillit til meg, og kommer når jeg roper Kåre. Han er akkurat som en papegøye, mener Line.

Matvrak

Line driver med rypejakt og har tre hunder, hvor av to fuglehunder, på gården. Både hundene og kattene har akseptert Kåre kråke som en del av flokken, selv om de prøver å stjele maten hans så fort sjansen byr seg.

For selv om Kåre har lært å finne mat på egenhånd, foretrekker han å få den ferdig servert. Egg, kjøtt, brød og graddost går ned på høykant, med hundene som følger han hakk i hæl.

- De er like matvrak alle sammen, men Kåre har vett nok å gjemme unna mat utenfor hundenes rekkevidde, forteller hun.

Får sjokk

Mange dyr hører hjemme på den idylliske gården på Ringstadhavna. Blant annet ni alpakkaer som går og beiter like ved huset. Mange er innom gården hver uke for å hilse på de spesielle dyrene, og får lettere sjokk når de ser Line komme med en kråke i håret.

- Unnskyld, men du har en kråke på hodet, utbryter mange. Da ler bare Line, og forteller historien om Kåre kråke.

Blir trist

Line innrømmer at det blir trist når Kåre kråke en dag forlater gården, men håper han gjør det også.

- Jeg håper jo han finner seg en kjæreste, og begynner å leve et vanlig kråkeliv. Det er jo det beste for han. Men det blir selvfølgelig litt trist. Jeg er jo blitt glad i han, og han er morsom å ha rundt her, fastslår hun.

Det ser imidlertid ikke ut til at Kåre kråke vil forlate ”redet” med det første, der han sitter og gomler grâddost på verandagjerdet i solsteiken.