For å si det som det er. Og for de som har fulgt med litt i språkdebatten i det siste, har registrert diskusjonen knyttet til det påståtte språkkaos i NRK.

Blant andre språkveteran Finn-Erik Vinje har hevdet at det eksisterer et språklig anarki i eteren. Men dette er kanskje prisen en må betale når landet har to offisielle målformer?

I tillegg har vi byråkrati-språket som kan være like ugjennomtrengelig som urskogen i det indre av Borneo. Eller like vanskelig å fatte som tilblivelsen av den hellige ånd på kirkemøtet i Nikea for 1700 år siden.

Men nå skal det gjøres noe med dette. Ikke den hellige ånd, men byråkratiet og språket. Fredrikstad-rådmann Lasse Hansen har tidligere gitt klart uttrykk for at formuleringer og språkbruk i offentlige dokumenter har et klart forbedringspotensial.

Hyggelig nok ga han en positiv tilbakemelding da jeg i fjor høst påpekte at kommunen burde finne frem til formuleringer som ikke bare var forståelig for kommunalt ansatte, men for politikere og borgere som skulle informeres. I den sammenheng trakk jeg frem de mange tildels «greske» forkortelser på ulike kommunale virksomheter.

For hva tror du skjuler seg bak følgende betegnelser: Zero, ULOBA, LØFT, FAKS, DELTA K IPLOS, GERICA, PIA, MIB, KVALT F, GSI. For å nevne noen. Disse forkortelsene kunne skremme bort de mest glupe fra å delta i Kvitt eller dobbelt i tema: offentlige forkortelser.

Derfor honnør til rådmannen når han i dagens formannskapsmøte tar initiativ til å bedre kommunens språkprofil. Som det heter i saksfremstillingen:

Språket i kommunens dokumenter, enkeltvedtak, saksfremlegg, korrespondanse og informasjonstiltak er, sammen med vår serviceatferd, de viktigste hjelpemidler til å oppfylle verdier og menneskehensyn. Mottakere av kommunal informasjon er ikke en ensartet gruppe.

De er hver for seg individer med ulike erfaringer, ulike livssituasjoner og ulike forutsetninger. Derfor må det kommunale språket være allment, det må kunne forstås av alle uansett deres forutsetninger.»

Kort sagt: et kommunalt språk som er formet enkelt, folkelig og lettforståelig. I dag kan det enkelte ganger være vanskelig å forstå budskapet når du mottar et brev fra det offentlige.

Eller leser et dokument. Selv profesjonelle politikere i vår by har åpenbare problemer med dette når en først i januar ser konsekvenser av de vedtak en gjorde i bystyret i desember.

Jeg tror neppe vår kommune skiller seg negativt ut hva angår byråkrati-språk. Men det er prisverdig at en uansett vil folkeliggjøre språket i de kommunale dokumenter og generelle informasjon.

Det forteller mer enn noe annet at enn vil ivareta borgernes interesser. Som det viselig er blitt sagt: språket ble gitt menneskene for å kunne gjøre innsigelser.

I januar 2009 gjennomførte TNS Gallup en undersøkelse (telefonintervju) på oppdrag for prosjektet «Klart språk i staten». Hensikten med undersøkelsen var å få kunnskap om hvilke erfaringer folk har med skriftlig informasjon fra det offentlige.

34 prosent mente at det offentlige ikke skriver klart og forståelig og 35 prosent opplever at det er vanskelig å fylle ut offentlige skjemaer. Med andre ord: her er det rom for store forbedringer.

Det er avgjørende å få luket bort det stive, oppstyltede, og formelle språket i offentlige dokumenter og veiledninger. I dag tar det for eksempel mange dager på å sette seg inn i alle rettigheter og plikter som omfatter et arbeidssøkende medlem av folketrygden.

Som Språkrådet påpeker; språket skal ikke være en barriere mellom myndigheter og enkeltmennesker. Det er et demokratisk problem hvis folk ikke forstår brevene som kommer fra det offentlige.

Forvaltningen er til for brukerne. Det må være den språklige rettesnor. Det har rådmannen i Fredrikstad forstått. Og takk for det. Vi vil ikke ha følgene språkbruk som er hentet fra et departementalt rundskriv :

«For å komme i forkant av stadig raskere endringstakt og mindre forutsigbarhet på mange samfunnsområder, kan det være behov for å utvikle supplerende styrings- og planleggingsmetoder.

Samtidig er det behov for å vurdere hvorvidt eksisterende horisontale styringssystemer er tilstrekkelige for å motvirke dårlig ressursutnyttelse gjennom vertikaliseringseffekten av mål- og resultatstyringssystemene, eller om det er behov for å utvikle supplerende horisontale styringsmetoder i tillegg til eksisterende.»

For hensikten med all informasjon skal ikke være å imponere, men å kommunisere. Kall en spade for en spade. Og ikke et manuelt graveredskap.