Christian Kielland satt hjemme i stua på Vaterland da naboen ringte. Tvers over gata lå nemlig «Lasarus» livløs i snøen – etter et voldsomt krasj med et av vinduene i naboens hus. Kielland ilte til og tok ”Lasarus” nærmere i øyesyn.

- Jeg bredte ut vingene og sjekket den etter beste evne. Jeg kunne ikke finne noen alvorlige skader. Den hadde nok ”bare” blitt svimeslått etter det ublide møtet med vindusglasset, forteller Kielland.

- Jeg pakket «Lasarus» inn i et teppe og tok den med inn. Etter hvert begynte den å våkne til liv. Det tok vel et par timer i fredelige og rolige omgivelser før det virket som om den var seg selv igjen.

«Lasarus» blunket med øynene og var nok litt forvirret og forundret over omgivelsene den plutselig befant seg i.

- Jeg fant fram et par skikkelige hansker for å beskytte meg mot klørne, tok den med ut og bestemte meg for å se om den ville ha friheten tilbake. Det ville den.

Da jeg slapp grepet forsvant den raskt opp mot himmelen og etter hvert var den ikke lenger å se. Fra å være «stein dau» var ”Lasarus” en del av faunaen igjen, forteller Christian Kielland.

Tre på kort tid

Dette var den tredje kjente «ugle-historien» innenfor et begrenset område i løpet av et par uker.

- Kanskje de liker seg i området her på Vaterland, undrer Kielland.

- Jeg undret jo litt på hva slags ugle dette var, men ved hjelp av et fugleleksikon kom jeg raskt fram til at det måtte være en hornugle. Det sikreste tegnet på at det var en hornugle var de karakteristiske øreduskene.

Vanligvis ligger disse duskene inntil hodet, men når ugla blir redd eller uroet, reises øreduskene.

Hornugla holder mest til i barskoger, men forekommer også i blandingsskog. Den liker seg også i nærheten av dyrket mark. Hornugla hekker på Sør og Østlandet – og i Midt-Norge til et stykke opp i Nordland.

- Det var en vakker og flott fugl. Fint at det så ut til at ”Lasarus” slapp med skrekken. Jeg er ganske sikker på at den vil klare seg bra etter uhellet. Alt tydet på det da rekonvalesensen var over, avslutter Christian Kielland.