-Målet er å opprettholde pante-prosenten også mens folk er på ferie. Erfaringen viser jo at alt for mange tomme burker og flasker ender på sjøen når avstanden til nærmeste panteautomat blir for lang. Derfor oppsøker vi tomgodsets eiere pr. båt, forklarer skipper på "Pantebåten" Jakob Palmers.

Verdensledende

Det var i 2001 Norsk Resirk tok initiativet til den høyst alternative innsamlingsordningen til vanns. Siden har "Pantebåten" forblitt et innslag i både Østfold og Vestfold-skjærgården.

-Opplegget er som i butikken på land - folk leverer sine flasker til oss og får pantepengene utbetalt kontant. Så kan man spørre om hvor det blir av gevinsten: Den går til miljøet, til flaske-eierne og til befolkningen som forhåpentligvis kan se fram til at emballasjeavgiften forsvinner dersom myndighetene oppnår sitt mål om en tilbakeleveringsprosent på 95. I dag er panteprosenten på henholdsvis 92 for blikkburkene og 90 for plastflaskene, forteller Palmers og understreker:

-Norge er verdensledene på panting av flasker. Men vi kan fortsatt bli litt bedre. Bikker vi 95 prosent så har holdningskampanjen som nullprofitt-organisasjonen Norsk Resirk igangsatte for ti år siden nådd ett av sine mål.

Demokraten: -Hender det at båteierne sier "her er flaskene, behold panten selv?"

Palmers:- Det skjer en sjelden gang innimellom. Da går vi på land, panter flaskene og bruker pengene til f.eks en lunsj. For øvrig lever Rune (Sagvolden) og jeg enkelt ombord med primus, stormkjøkken og telt, smiler Jakob Palmers - Pantebåtens fører de tre siste somrene.