Kjell Cato Strand mener et klekkeri må til for å redde den unike laksestammen.

Strand er leder i Nedre Glomma og Omland Fiskeadministrasjon (NGOFA). 10 jeger- og fiskerforeninger, fire kommuner og grunneiere er tilsluttet organisasjonen som forvalter fisket i nedre del av Glommavassdraget.80 prosent oppdrett

Det er tatt over 100 laks i Glomma denne sesongen. Problemet er at 80 prosent av dem er oppdrettslaks. Hvilket gjør Kjell Cato Strand dypt bekymret med tanke på Glommas egen laksestamme.

- I Sarpsborg er vi så heldige å ha ei lakseelv så å si midt i byen. Og jeg synes vi skylder våre etterkommere å ta vare på villaksen, som altså er unik for denne elva, forklarer, Strand.

Sammen med andre ivrige fiskere og forvaltere i NGOFA legger han årlig ned hundrevis av timer med frivillig, ulønnet arbeid for laksen. Problemet er at tiltakene de setter inn ikke virker i Glomma.

Vannstand og forurensing

Årsaken er i hovedsak store variasjoner i vannstand og forurensing.

- Vi har flere ganger forsøkt å sette ut rognkasser. Men så har Hafslund regulert vannstanden og kassene har tørket ut. Organiske utslipp fra Borregaard ødelegger i sin tur de beste gyteplassene. Oppdrettslaksen gyter for øvrig ofte senere enn villaksen, og det skjer gjerne der villaksen allerede har lagt sine rogn slik at disse går tapt, forteller NGOFA-lederen. Som fra 1. september freder all vill hunnlaks i Glomma.

- Det er også et tiltak for å få opp gytebestanden. Slik situasjonen nå er fisker vi egentlig bare for å få opp mest mulig oppdrettslaks, forklarer han.

Klekkeri

Fram til 1996 var det et eget lakseklekkeri inne på Borregaard område. De siste årene har NGOFA jobbet hardt for å reist et nytt, enten ved utløpet av tømmertunnelen ved Eidet eller på Bekkhus. Kjell Cato Strand mener det er eneste redning for laksestammen i elva.

- Da kan vi sette ut ferdig smolt som drar rett ut i sjøen. Etter hvert vil vi da få mye villaks opp i elva for å gyte. Dermed blir det i stedet oppdrettslaksen som må vike, mener Strand.

Løper ikke fra ansvaret

Men et nytt klekkeri vil koste tre millioner kroner å bygge. Og så langt har ikke dem, som kanskje burde stå ansvarlige, Borregaard og Hafslund, vært villige til å betale.

¿ De ga 10.000 kroner hver for at vi skulle få utarbeidet et forprosjekt. Men da rapporten var ferdig hørte vi ikke noe mer, sier NGOFA-lederen til Sarpsborg Arbeiderblad.

Men Borregaards informasjonssjef Tone Horvei Bredal kan fortelle at bedriften ikke har tenkt å løpe fra noe ansvar.

- Nei, men vi er disse dager i full sving med undersøkelser for å finne ut hvordan vi som bedrift påvirker livet i Glomma. Flere forskningsinstitusjoner er med på dette. Og vi avventer resultatene fra disse undersøkelsene før vi eventuelt går for et klekkeri. Problemet med oppdrettslaks er for øvrig ikke noe spesifikt for Glomma: Men som nevnt; Vi blir gjerne med og bygger et klekkeri dersom forskningsmiljøene konkluderer med at det er veien å gå for å bevare egen laksestamme, sier Horvei Bredal til Sarpsborg Arbeiderblad.