De reagerer sammen med avdelingssykepleier Dag Holmeide på Demokratens artikkel i TXT-redaksjonen for kort tid siden som inneholdt et intervju med to av byens unge hasjrøykere.

Inngangsporten

Fellesnevnerne for de unge mennene, fra forskjellige steder i fylket, som nå er til behandling på Veum er mange. Den første er nysgjerrighet og røyking av hasj i «ny og ne».

- Det finnes flere sannheter om hasjrøyking. Glorifisering og god medisinsk effekt er direkte feil. Vi trodde jo på de tingene der da vi begynte vi også. Det er jo en slags unnskyldning overfor deg selv og andre, sier Jørgen.

Han er 24 år og har røyket hasj i ni år. De syv siste årene har inneholdt daglig hasjrøyking.

- Uansett hva «nybegynnerne» sier så er det inngangsporten. Det åpner gata, og den første grensen over på illegale stoffer er faktisk den største. Da er du i miljøet og det er mye enklere å prøve andre ting. Det er felles opplevelse for alle oss her, sier de.

Avdelingssykepleier Holmeide har samme erfaring etter ti år.

- Jeg har aldri lært at hasj har positiv virkning på sykdommer. Derimot er man mer utsatt for infeksjoner, bronkitt og for eksempel lungekreft.

«Nattings»

At hasj ikke er avhengighetsskapende ler de av.

- Etter en stunds røyking må du ha mer for å oppnå samme effekt. Du skal ikke ha røyket lenge før kaldsvettingen, rastløsheten og behovet for en «nattings» kommer for å få sove.

De er heller ikke enig i at 50 kroner er nok til en behagelig rus i to dager.

- Da har du ikke røyka lenge, ler Vidar.

Han er i 30-årene og har hatt stoffet som følgesvenn halve livet.

- Etterhvert får hasjen en annen virkning på kroppen. Det er et hallusinogen. Det sier seg selv hva det gjør med hjernen din.

De avfeier også argumentene om kontroll når det gjelder hasjrøyking.

- Man tror jo at man har kontroll. Det sier alle. Men faktum er at du har mistet den lenge før du innser det selv.

Blandinger

Samtlige av de tre har vært blandingsmisbrukere. Men felles er at hasjen har vært en følgesvenn gjennom alle årene.

- Vi røyket alle sammen hasj en periode, og så fristet det å prøve andre ting i tillegg. Du blir sløv, passiv og tiltaksløs av hasj. Da hjelper det med for eksempel amfetamin for å komme deg «opp» for å fungere på dagtid, sier Vidar.

Stoffene har reagert litt forskjellig på de tre. Men blandingene har vært like.

- Du trenger noe for å komme deg «opp» og gjerne hasj for å komme deg «ned» igjen for å få sove. Har du kommet til det punktet, da er du allerede godt ute og kjøre.

- Det er som jeg sier til andre jeg ser holder på med hasj og andre stoffer som «nybegynnere»: det er ikke et leketøy, sier Ole Petter.

Framtiden

Ole Petter har vært til behandling og har vært rusfri i rundt ett år. Vidar i åtte måneder. Jørgen i bare tre uker.

- Jeg var sliten helt utslitt. Kroppen orket ikke mer. Nå måtte jeg ha behandling, sier han.

De er fast bestemt på å kjempe seg gjennom problemene.

- Det er et ønske om å få noe annet ut av livet. Det er veldig deilig med rus der og da, men konsekvensene er for store, sier Vidar.

For hans del forsvant arbeid og familie da narkotika overtok livet.

- Ja, jeg mistet familien. Jeg har fått kontakt med dem igjen nå og det tar tid å bygge opp tillit igjen. Men jeg er velkommen tilbake når alt er i orden.

I begynnelsen av behandlingstiden er livet preget av tomhet.

- Det er et stort tomrom med en gang. Stoffet har vært en følgesvenn og livet føles tomt uten. Kjedsomhet og rastløshet, sier de.

- Men nå handler det om å kunne sette seg nye mål. Lage et nytt selvbilde, bygge opp selvtillit og selvfølelse. Vise at du kan, og være rustet til å gå ut i samfunnet igjen, sier de.

Guttene som bare skulle røyke litt hasj...