- Fengselsoppholdet var en skrekkelig påkjenning. Heldigvis fikk jeg samfunnsstraff ved andre dom. Det ga meg muligheten til å tenke skikkelig gjennom hva jeg har gjort.

Fredrikstadmannen i slutten av tjueårene er nå i ferd med å avslutte samfunnsstraffen på 85 timer. Den første dommen ga ham 30 dagers fengsel. Han er krystallklar på hvilken straffereaksjon som for ham har fungert best.

Påkjenning

Han er, ifølge ham selv, dømt for «småtterier» i forbindelse med verdifullt tyvegods. Tilværelsen med samboer i eget hus for noen år tilbake fikk en brå vending da han måtte sone i fengsel.

- For meg var det en skrekkelig påkjenning. Å bli revet ut av trygge omgivelser i hverdagen. Jeg gikk også glipp av en annen jobb på grunn av at jeg måtte sone. Skoletiden gikk også dårlig fordi jeg ikke klarte å konsentrere meg. Oppholdet ødela utrolig mye. Ringvirkningene var enorme, sier han.

Den ressurssterke mannen hadde det tøft i fengsel.

- Å sone sammen med torpedoer, drapsdømte og narkomane var et sjokk. Jeg fant ikke min plass, følte meg fremmedgjort overfor meg selv og brukte fritiden til å unngå de andre mest mulig. Forsvarsmekanismene slo til for å bevare stoltheten. Et fengselsopphold gjør noe med deg som menneske som ikke er bra.

Frykten

Å bearbeidene de vonde tankene fra oppholdet bak murene har tatt tid og krefter.

- Det tok veldig lang tid før jeg klarte å komme meg opp igjen som menneske etter løslatelsen. Å akseptere at det faktisk har skjedd. Det brukte jeg mye ressurser på, sier han.

Den nærmeste familien støttet ham før, under og etter oppholdet. Den psykiske belastningen var likevel tung.

- Jeg kommer fra en god familie og tenkte mye på ryktene og praten som gikk. Ingen av mine nærmeste vende meg ryggen, men det har du ingen garanti for. I sum var alle de vonde tankene en enorm belastning og til liten hjelp, sier han.

Den nære støtten holdt ham oppe.

- Jeg så jo hvordan andre innsatte i fengselet ga mer eller mindre opp ble slukt av andre kriminelle tanker. Heldigvis skjedde ikke det med meg. Uten nettverket av familie, venner og egen målbevissthet kunne det sikkert gått veldig galt for meg også.

Rettferdig behandlet

Fredrikstadmannen står for sine handlinger som kaller «dumhet i søken av spenning». Da hans andre sak kom for retten hadde han ikke hjelp av forsvarsadvokat, men talte sin egen sak.

- Jeg følte at jeg fikk altfor streng straff ved første dom. Nå var det påstand om 90 dagers fengsel, og det mente jeg også var altfor strengt i forhold til det jeg hadde gjort. Heldigvis hørte denne dommeren på mine argumenter, la vekt på hvilke konsekvenser et nytt fengselsopphold ville få i forhold til blant annet tap av jobb, og jeg var ærlig og oppriktig. Da dommen kom følte jeg meg rettferdig behandlet, sier han.

Frykten for et nytt fengselsopphold var stor.

- Jeg tenkte selvsagt på det. Antakelig ville det ikke ha vært like ille andre gang mentalt, men jeg ville ha mistet jobb og tapt alt i forhold til utdanning.

Riktig vei

I samfunnsstraffen har han utført oppussingsarbeide et sted i Fredrikstad og hatt jevnlig faglige samtaler med ansatte ved Kriminalomsorgen. Det mener han har vært til mye større nytte enn fengsel.

- Jeg tror bestemt at folk i min situasjon får mye mer ut av en slik straffereaksjon. Nå har jeg fått anledning til å leve et normalt liv i samfunnet og samtidig tenke grundig gjennom hva jeg har gjort og pratet med fagfolk. Det greier du ikke i fengsel. Da har du mer enn nok med å bruke krefter på å beskytte deg selv og innrette deg. Selvrespekten er i behold, og det er så utrolig viktig.

Han er ikke overrasket over at mange som soner i fengsel likevel kommer tilbake.

- En av betjentene fortalte meg at 80 prosent kommer tilbake. Det er skremmende tall, men jeg er ikke overrasket. Det er ikke et behandlingssted. Da bør også ansvarlige myndigheter se signalene om at det ikke er riktig måte å straffe folk på.

Intet tilbud

Under fengselsoppholdet fikk han ikke tilbud om hjelp eller støtte av noe slag.

- Nei, ingenting. Den eneste jeg pratet med om hvordan jeg hadde det var fengselspresten som så at jeg mistrivdes veldig. Det bør si seg selv for andre mennesker at et slikt tilbud bør finnes for alle. På samme måte som samfunnsstraff har gitt meg god hjelp i form av fine samtaler om hvorfor jeg har begått kriminelle handlinger og mulighet til å leve et normalt liv.

- Jeg skulle ønske at flere fikk samme mulighet til å samfunnsstraff. For dette har faktisk fungert, også i form av at dette er på mange måter blitt mitt ettervern sier han sikkert.

Nå venter han på å ta fatt på et lovlydig liv.

- Nå begynner resten av livet og jeg skal gjøre det beste ut av det. Kriminelle handlinger er jeg helt ferdig med nå. Det er lov å bruke hodet. Og det har jeg fått muligheten til gjennom samfunnsstraff.