Det mener en fengselsbetjent i 20-årene med opprinnelse fra Fredrikstad. I dag er han betjent i et fengsel i en annen kant av landet. Av hensyn til sin egen og nær families sikkerhet etter konfrontasjon med innsatte av utenlandsk opprinnelse ber han om anonymitet.

Bør få hjelp

Betjenten har tjenestegjort og vært ansatt ved flere ulike typer fengsler i landet. Fra åpne anstalter til godt bevoktede. Han har fulgt den siste tidens artikkelserie i Demokraten og støtter innsatte og tidligere straffedømtes bønn om behandling og ettervern.

- I dag fungerer ikke dette godt nok. Mange politikere roper høyt om strengere straffer og flere fengsler uten å tenke på at det faktisk er mennesker det er snakk om og ikke bare tall i rapporter. Det burde være godt kjent i dagens samfunn at personer som har problemer med for eksempel rus bør behandles for dette og ikke plassere i fengsel uten hjelp og nødvendig faglig tilsyn.

Han understreker at betjentene forsøker å gjøre så godt de kan.

- Ja, det mener jeg. Knapt uten unntak opplever jeg at betjent-kollegene etterstreber å holde en åpen, god og menneskelig dialog med de innsatte og hver enkelts behov. Men vi er ikke helsefagpersonell eller psykologer. Derfor kan vi heller ikke gi god nok hjelp.

«Rett ut i problemer»

Betjenten sier det er sørgelig å se at endel innsatte løslates, for så å komme tilbake igjen etter en stund.

- Selv om jeg ikke har vært betjent i mange år har jeg sett og blitt kjent med flere gjengangere allerede. Fellesnevneren er at de føler at de ikke får nødvendig hjelp og støtte til å leve et lovlydig liv utenfor murene. Det høres sikkert veldig enkelt ut for den vanlige mann i gata, men disse realitetene er helt annerledes. Mange har ikke det nettverket de fleste andre har, dermed er veien tilbake til nye kriminelle handlinger veldig kort.

- Det er trist å se at mange blir hentet av sine kriminelle venner på løslatelsesdagen fremfor et godt støtteapparat.

Han er lite tilfreds med manglende ettervern.

- Når samfunnet velger å straffe personer for sine handlinger gjennom rettsapparatet, burde det også finnes et solid hjelpeapparat både underveis og i etterkant. Hovedmålet bør være å sørge for at handlingene ikke gjentar seg. Da er det håpløst at det slett ikke finnes et ettervern, annet enn for de som slipper ut på prøveløslatelse.

Narkotika

Han forstår godt kritikken fra mange hold når det gjelder narkotika og bruk i fengslene.

- Man skulle nok tro at på de stedene hvor det skal være umulig å rømme, bør det også være umulig å smugle noe inn. Men slik er det ikke. Vi har gode rutiner i forbindelse med fengselsbesøk, men klarer ikke å sikre oss ett hundre prosent. Vi vet jo også at noen har konkrete avtaler om kast av for eksempel narkotika i fyrstikkesker over gjerdene til bestemte tidspunkter.

Han mener bestemt at problemet i stor grad kunne vært løst dersom narkomane fikk dom med behandlingsvilkår fremfor fengselsopphold.

- De trenger faglig hjelp, ikke å bli låst inn i fengsel. At vi har innsatte som bruker narkotika skaper problemer for de andre innsatte og for oss betjenter. Det bør snart politikere med bestemmelsesmyndighet ta på ramme alvor.

Hverdagen

Fengselsbetjentenes hverdag varierer mellom de ulike type fengslene. For betjenten som er oppvokst i Fredrikstad er medmenneskelighet et nøkkelord.

- Noen av de innsatte vil helt sikkert mene noe ganske annet om både min og andres væremåte, humrer han.

- For min del føler jeg at det er riktig å bli godt kjent med de innsatte jeg er kontaktbetjent for og har mest kontakt med. Uten at det dermed knyttes for nære bånd. Å lytte og være en god samtalepartner hvor våre roller likevel er klart definerte mener jeg er viktig.

I tiden i fengselet kan kontaktbetjenten være de innsattes eneste personlige kontakt når samfunnstilhørigheten er midlertidig berøvet.

- Innsatte reagerer forskjellig. Noen gir helt klart blaffen. Men for de aller fleste er det en enorm psykisk belastning bare å være i fengsel. Da hviler det et enormt ansvar på meg som kontaktbetjent og medmenneske.

«Bør slippe opphold»

Samfunnsstraff blir brukt som straffereaksjon i betydelig større grad i dag enn for bare ett år siden. Bare i løpet av det siste halvåret er det doblet i Østfold.

Fengselsbetjenten mener å se mange innenfor murene som med fordel kunne ha fått annen straff.

- For å sette det veldig på spissen: ei bestemor eller bestefar med liten farts- eller promilledom og ellers rent rulleblad kan i svært mange tilfeller heller få samfunnsstraff. At de soner i for eksempel åpen anstalt med et lite trafikkprogram har liten hensikt, koster veldig penger og krever ressurser i form av fengselsplasser og soningskø. Derfor har jeg heller større tro samfunnsstraff når det er snakk om «små overtredelser».