At Ardian Gashi viser sitt temperament på TV2 etter nok et tap og at kaptein Abgar Barsom hevder at det meste beror på uflaks og skader, er bare sånn det blir i et lag som sliter. Når frustrasjon og skuffelse tar plassen til selvtillit og spilleglede blir det ofte resultatet.

Årsaken til at ikke poengene triller inn som ifjor og at laget etter ti serierunder har tapt like mange kamper som i hele fjor, er selvsagt sammensatt av flere faktorer. Først og fremst: årets lag opptrer ikke som et kollektiv. Det finnes en hel del brukbare enkeltspillere i aksjon, men de fungerer ikke særlig godt sammen.

Så langt i sesongen har de knapt gjennomført en hel kamp på en akseptabel måte. En god omgang har blitt avløst av en omgang med et lag nærmest i oppløsning. Da er det ikke til å undres at det ikke går på skinner.

Vi er egentlig ikke veldig overrasket over at FFK har måttet tåle litt motbør så langt. Sølvmedaljen ifjor var langt mer overraskende. Det er ikke unaturlig at sesongen etter blir svakere. Når mange nå skylder på uflaks og skader må vi huske på at fjorårets sesong var som å vinne i lotto, for å bruke direktør Runar Henriksens ord.

Da hadde FFK nesten unormalt mye flaks og marginer på sin side. Årets sesong er mer normal utfra mannskapet treneren har til rådighet, etter vår oppfatning.

Vi mener bestemt at flere av spillerne i troppen er overvurdert sportslig sett. Heldigvis er generasjonsskiftet i gang; Amin Askar er en av dem som gir håp. Han fremstår som den mest fornuftige FFK-investering på veldig lenge. Celso Borges har vi også forhåpninger til.

FFK-direktøren hevdet i VG-intervjuet at situasjonen med åtte Bosman-spillere var som å vinne i lotto. Det er en klar og grei vurdering av den aktuelle situasjonen, etter vår oppfatning. En trenger ikke være økonom for å forstå det.

Spillerne liker tøffe tak og klare beskjeder. Her fikk de akkurat det. Situasjon Henriksen henviser til gjør at FFK etter hvert kan legge en strategi og lage et lønnssystem som er tilpasset virkeligheten vi alle må forholde oss til. Tida for fantasilønninger er definitivt forbi.

Det er ikke lengre spillernes marked. FFK kan ikke leve videre med å lønne spillere som har passert middagshøyden med godt over en million kroner i året.

Ardian Gashi mente uttalelsene fra direktøren kunne få laget ut av balanse. Det tar vi som et utspill i frustrasjon. Og en smule ansvarsfraskrivelse i kampens hete. Det bør være takhøyde for å lufte sin frustrasjon.

Vi har sans for Gashi og hans temperament; uten spillere med engasjement og tenning, blir det vanskelig å jobbe seg opp av bølgedalen.

At kaptein Barsom skylder på uflaks og at laget har hatt for mange utskiftninger til å kunne fungere godt, er et resonnement vi ikke slutter oss til. Det er som oftest ikke bare tilfeldigheter som gjør at et lag har marginene på sin side.

Man har som regel jobbet målrettet for å komme i en situasjon der man opplever flyt og medgang. At laget ikke har tålt utskiftninger i vår, kjøper vi ikke. Mange lag har stor suksess med rotasjon for å holde alle på tå hev.

Idag spikrer FFKs ledelse hvilke av Bosman-spillerne som skal tilbys ny kontrakt og hvilke som må se seg om etter andre arbeidsgivere.

De aktuelle er: Kasey Wehrman, Patrik Gerrbrand, Abgar Barsom, Agim Shabani, Garðar Jóhannsson, Pål André Czwartek, Raymond Kvisvik, Martin Elvestad (kontrakt ut august), Éverton Santos da Costa, lån ut 2009 med opsjon på kjøp, Levon Pachayjan, lån til 1. august, Lalawele Atakora, lån til 1. juli.

Vi tar det for gitt at duoen Wehrman/Gerrbrand ikke tilbys ny kontrakt. Videre blir det et økonomisk spørsmål og en sportslig vurdering om Abgar Barsom skal være med videre. Han har ikke bidratt med noe som tilsier ny kontrakt.

Han har trolig sett sine beste dager på dette nivået og vi synes ikke han er verd pengene. Det synes vi derimot Raymond Kvisvik har vært i år.

Det som har skjedd offensivt er det i stor grad han som har stått for. Et år til på lønningslista har den populære spilleren fortjent. Pål Andre Czwartek har vurdert satsingen og vi er usikre på om han selv ønsker å fortsette etter 2009.

For unge Martin Elvestad hadde det mest fornuftige vært spill i en Adecco-klubb for å forsøke å ta et steg videre. Garðar Jóhannsson bør avgjort få være med videre hvis han ikke har andre planer.

Everton har andre halvdel av sesongen på å vise at FFK bør bruke penger på en overgangssum. Vi er sterkt i tvil om det. I tvil er vi derimot ikke hva angår Levon Pachajyan og Lalawele Atakora. Deres framtid er ikke i FFK. Agim Shabani er skadet, men har rukket å vise at han fortjener å vise seg fram mer.

Minst fem spillere vil forsvinne. Spørsmålet blir om klubben greier å skaffe et par gode forsterkninger til høstsesongen. Kanskje finnes det noen i Norge til forandring? Mange eliteserieklubber sliter enormt mye mer økonomisk enn FFK og kan bli tvunget til salg. Da kan det virkelig bli som å vinne i lotto.

Vi venter i spenning.

Men først er det cup mot Drøbak Frogn på Seiersten ikveld. Kanskje er det kampen som får spillegleden og humøret tilbake.