annonse

Ja eller nei til lekser?

illustrasjonsfoto
illustrasjonsfoto: (Foto: NTB scanpix)

LESERBREV: Lekser eller ikke lekser er et tilbakevendende tema i debatten om norsk skole. Dette blir dog en noe unyansert problemstilling, spørsmålet bør være om leksene som gis fremmer læring, trivsel og mestring. Elevene i Fredrikstad trenger en leksebevisst skole snarere enn en leksefri skole, skriver bystyrerepresentant Jorulf Elias Laabak i dette leserinnlegget.

  • Jorulf Elias Laabak

Både elever, lærere og foresatte er delt i synet på lekser. Forskningen gir heller ikke entydige svar på i hvilken grad lekser bidrar til elevers læring. Noe forskning ser en positiv sammenheng mellom skoleresultater og hjemmearbeid, annen forskning finner svake sammenhenger, og noen studier viser en negativ sammenheng.

I «The Battle Over Homework» konkluderer H. Cooper at lekser bør brukes, men på en gjennomtenkt måte. Hattie konstaterer i «Visible Learning», at sammenhengen mellom lekser og elevprestasjoner indikerer at det å gjøre lekser fremmer læring. Videre viser studien til Jan-Eric Gustafsson, professor i pedagogikk ved Universitet i Gøteborg at det er en tydelig sammenheng mellom tid brukt på matematikklekser og ervervede matematikkunnskaper. I Norge indikerer både professor Falch ved NTNU, og professor Thomas Nordahls arbeid at lekser har positiv effekt på læring. I tillegg viser T. Onstad ved Institutt for lærerutd. og skoleforskning ved UiO til TIMSS Advanced. Denne studien viser en klar positiv sammenheng mellom hvor mye tid en norsk skoleklasse bruker på lekser, og elevenes resultater.

Ifølge SSB-forsker M. Rønning gjelder ikke denne positive sammenhengen mellom lekser og skoleprestasjoner alle elever. Læringsutbyttet av lekser er mer positivt for elever som klarer seg godt på skolen, enn for elever som i utgangspunktet sliter med skolearbeidet. Elever med lav sosioøkonomisk bakgrunn som får mye lekser, presterer dårligere enn elever med tilsvarende bakgrunn som får mindre lekser.

Ungdata undersøkelsen viser at 59 % av ungdomsskoleelevene i Fredrikstad daglig bruker minst én time på lekser. Det hersker ingen tvil om at lekser således kan være en utfordring og belastning både for elevene selv og foresatte. Leksene bør ikke ta en altfor vesentlig del av fritiden til elevene, eller kun bli et evig «mas, slit og kamp» for foresatte.

Opplæringsloven med forskrifter gir ingen direkte hjemmel for å gi lekser. Udir sier imidlertid at det ikke er tvil om at lekser er en del av skolens ordinære aktivitet. Det er skolen selv som avgjør om den vil pålegge elevene lekser, og hvilken mengde som gis. Skolen, også i Fredrikstad, kan altså velge å organisere opplæringen uten å gi elevene mye hjemmearbeid. Det sentrale er at skolen legger opp opplæringen slik at den er egnet til at eleven kan nå kompetansemålene.

Spørsmålet om lekser er komplekst, og hver enkelt skole bør diskutere i hvilken grad elevene skal få lekser, hvordan leksene skal være utformet, og hvilke forutsetninger hver enkelt elev har for å gjennomføre arbeidet med lekser. Bred medvirkning fra elever, foresatte og lærere er viktig i dette arbeidet. Det vil dog være uheldig å pålegge en innføring av helt leksefrie skoler i Fredrikstad, dette vil frata skolen, lærerne, elevene og foreldrene et viktig verktøy til å tilpasse og sikre elevens opplæring.

Fokuset bør være på riktig bruk av lekser som elevene kan mestre på sitt nivå. Det bør ikke være for mye lekser, og ifølge opplæringsloven skal det tilbys gratis leksehjelp slik at elever skal ha mulighet til å få støtte og hjelp i leksearbeidet. Løsningen bør således være å hjelpe elever som sliter snarere enn å passe på at noen elever ikke lærer for mye gjennom å «forby» lekser. Flere "leksefrie" skoler gir også hjemmelekser, spesielt ser man viktigheten av lesetrening hjemme. Den første mars omtalte Aftenposten skolen i Tønsberg, den har tatt grep og innført klare retningslinjer for hjemmearbeid etter skoletid. Et slikt fokus kan være et riktig skritt også for skolen i Fredrikstad, en leksebevisst skole som gir gode, koordinerte og riktige lekser som fremmer læring, gode arbeidsvaner og mestring.

Jorulf Elias Laabak

Bystyrerepresentant, Høyre Fredrikstad

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på demokraten.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.