Debatt

Et blåere Europa

Høyrepopulister ligger an til å få nær en av fire representanter i den nye Europaparlamentet. Med økt makt til parlamentet får sammensetningen betydning for alle, også for Norge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Meningsmålinger tyder på at høyrepopulistiske og høyreekstreme partier vil få 23 prosent av stemmene i valget, som starter torsdag og avsluttes søndag. Det vil gi dem rundt 150 representanter i Europaparlamentet, omtrent like mange som den sosialdemokratiske/sosialistiske fraksjonen. Bare de konservative blir større, med rundt 180 representanter. Det er en sterk tilbakegang.

Noen lyspunkter er det likevel for venstresiden. Socialdemokratiet ligger an til valgseier ved Folketingsvalget i Danmark 5. juni. Sosialistpartiet ble største parti ved valget i Spania april. Det samme skjedde ved valget i Finland. Men i Finland viser meningsmålinger at det høyrepopulistiske partiet Sannfinnene nå er Finlands største parti. I en rekke land er populistiske/høyreekstreme partier på vippen, noe som i stor grad vanskeliggjør regjeringsdannelser fordi ingen av de etablerte partiene vil samarbeide med dem. Sverige brukte måneder på å få på plass en regjering som følge av framgangen for Sverigedemokratene. Det samme skjedde i Tyskland der Alternativ for Tyskland, AfD, for første gang kom inn i Forbundsdagen. Omsider fikk Merkel dannet en ny storkoalisjon, men der både sosialdemokrater og kristeligdemokrater mistrives like sterkt.

Meget mot sin vilje må også britene gå til valgurnene og velge sine representanter til Europaparlamentet. Britene vil ut av EU, men klarer ikke å bli enige om betingelsene. De skulle vært ute 29. mars, nå har de frist til 31. oktober. Det er fortsatt ingen tegn til kompromissvilje. Tvert om har partene gravd seg stadig dypere ned i sine skyttergraver. Mye tyder på at Nigel Farages nystiftede Brexit-parti går mot en knusende seier. Det blir spennende å se hvordan Farages folk vil bruke sine representanter i det nye EU-parlamentet. Vil de samarbeide? Eller vil de forsøke å «straffe» EU ved å lage så mange vanskeligheter som bare mulig?

Det var en gang frykt for at britenes brexit ville få smitteeffekt. Det har ikke skjedd. Kaoset i Storbritannia skremmer. Oppslutningen om EU øker i medlemslandene, og er nå den høyeste på 35 år. Det er en økende forståelse for EUs viktige rolle både økonomisk og kulturelt. En rekke nasjonalistiske og høyrepopulistiske partier som før ville ut av både EU og eurosamarbeidet har snudd, og vil heller satse på å reformere EU innenfra.

Problemet er å få til et samarbeid på den ytterste høyresiden. Dette er nasjonalister med en rekke ulike krav og interesser å ivareta. I dag er de fordelt på tre til dels stridende grupperinger i Europaparlamentet. Nå har lederen for Italias høyrepopulistiske parti Lega, Matteo Salvini, som også er Italias innenriksminister, tatt initiativ til en ny felles fraksjon. Denne skal få navnet «Den europeiske allianse for mennesker og nasjoner». Salvini har allerede fått AfDs leder Jörg Meuthen helhjertet med seg. Dansk Folkeparti og Sannfinnene har signalisert interesse. Det er også ventet at Frankrikes Marine le Pen vil slutte seg til med sitt parti, som nå har skiftet navn fra Nasjonal Front til Nasjonal Samling.

Høyrepopulistene scorer på å framstille seg som talspersoner for selve folkeviljen, grupperinger de såkalte «elitene» i de etablerte partiene angivelig overser. De vender seg til folk som ser med uro på framtida, og til globaliseringsmotstandere. Dette er folk som føler de ikke har noe å tjene på en økonomisk og kulturell åpning mot verden, men ønsker proteksjonisme og stengte grenser. Felles for disse partiene er også en sterk motstand mot innvandring. Særlig innvandring fra muslimske land.

Høyt på høyrepopulistenes og høyreekstremistenes dagsorden står konspirasjonsteorier om at den regjerende «eliten» har en hemmelig plan om islamisering av Europa og dannelse av et «Eurabia». Det reneste tøv. Men Ungarns statsminister Viktor Orbán, som ikke legger skjul på sitt ønske om et mer illiberalt og autoritært Europa, går ifølge nyhetsmagasinet Der Spiegel langt i sine advarsler: «EU-valget handler om ikke mindre enn om bevaring eller undergang av den kristne europeiske sivilisasjon – om man skal forbli europeere eller om man som følge av befolkningsutskifting skal overgi kontinentet til massene fra en annen kultur», hevder Orban.

Sosiale medier har gitt høyrepopulistene en talerstol befridd fra motforestillinger og kritisk journalistikk. Her er det fritt fram for all verdens konspirasjonsteorier, fri diktning og reinspikka falske nyheter. En undersøkelse av tyske politiske partiers bruk av Facebook, viser at AfD står bak hele 85 prosent av delte innlegg, mens SPD og CDU har 3 prosent hver. Deling betyr at man ikke bare liker et innlegg, men helt og fullt stiller seg bak dette. AfD har i stor grad bygd seg opp med hjelp av sosiale medier. Men så er det også lettere å vinne oppmerksomhet med innvandring, antiislamisme, kriminalitet og skittkasting mot andre partier, enn med saklig debatt om økonomi og kultur.

Det har vært synkende oppslutning om EU-valget. Sist stemte bare 42 prosent av de stemmeberettigede. Det er ventet at dette vil snu denne gangen. Valget har fått stor oppmerksomhet, også som følge av brexit. I tillegg har Europaparlamentet fått vesentlig største innflytelse og makt enn tidligere. Det gjør inntrykk. Utfallet av valget er derfor viktig, også for oss delvis utenforstående i Norge.

Mer fra: Debatt