Scooby for hele familien?

eg - fan av Scooby-Doo? Visst, jeg kan fornemme ennå smaken av grøten jeg bestilte hver dag etter skole for 28 år siden da jeg benket meg foran «Scooby-Doo».
Til visningen av filmen tok jeg med en annen Scooby-fan, min datter, like gammel som jeg var da.
Mye kompetanse spredt i salen altså. Men jeg kunne ikke for mitt gode liv gjette meg fram til hva målgruppa for filmversjonen kunne være. Min 8-åring hadde ikke sjanse med ungdoms-slang og ungdommelig fiksering på pupper og lår. En ungdom derimot ville fnise av en historie som går Hanna-Barberas tegnefilmer en høy gang i platthet og dumhet. (Forresten, det skulle bare mangle - filmmanuset er skrevet av samme opphavsmenn).
Altså: Noe for hele familien? Men ingen i familien vil føle at filmen er beregnet på akkurat dem. Og da går alle fra salen med følelsen av at dette ikke angikk dem i det hele tatt...
Men for all del: Sjarmen ved tegnefilmene er nettopp hvor naiv, platt og dum Scooby-gjengen er. Og filmen har tatt vare på alle de egenskapene!
De fire vennene i Mystery Inc. spiller helt ut som 2-dimensjonelle dukker, med Matthew Liland i teten som en sentimental og heidundrende

glad Shaggy.
Skurkene ( med Rowan Atkinson i grusom Blackadder-stil) er som skåret ut av et Marvel-blad.
Bare monstrene gnistrer av liv på hele sitt (dataskapte) register.
Og verst av dem alle er ...Nei, ikke et ord mer! (Men forldre som har med barn som har plass i hjertet for Scoobys «up-and-coming»-nevø Scrappy-Doo, bør ha med seg beroligende midler).