annonse

- En mer rettferdig fordeling til musikkfestivaler

MÅNEFESTIVALEN
MÅNEFESTIVALEN: (Foto: Trine Sirnes)

Kulturrådet har fordelt omlag 290 millioner til musikkfestivaler for de kommende tre årene. Tildelingen bidrar til å utjevne ulikheter mellom musikkfestivaler som oppsto som følge av knutepunktordningen.

Tilskuddene til samtlige musikkfestivaler er for første gang samlet på én ordning i Kulturrådet. Dette har gitt Kulturrådet mulighet til å revurdere tilskuddsnivåene ut fra et kunst- og kulturfaglig skjønn.

-  Vi mener vi har fått til en mer rettferdig fordeling av tilskuddene til musikkfestivaler. Det har vært en krevende oppgave, men vi har hatt god hjelp av midlene som kom i høstens budsjettforlik, sier leder for Musikkutvalget for arrangør og festivalstøtte, Jan Ole Otnæs.

Som følge av Stortingets budsjettvedtak har Kulturrådet vedtatt en ramme på musikkfestivalordningen på 147,7 millioner, noe som er en økning på 8,7 millioner fra 2017.

Utjevning

- Knutepunktordningen skapte unødig store forskjeller i tilskuddsnivået til ellers sammenlignbare musikkfestivaler. Vi har derfor valgt å gjøre en viss reduksjon i tilskuddene til flertallet av de tidligere knutepunktfestivalene. Dermed har vi frigjort midler som sammen med økningen fra Stortinget, har gjort oss i stand til å gi det øvrige festivalfeltet et løft som kommer til å merkes rundt om i hele landet, sier Otnæs.

Samtidig understreker han at tilskuddene til de største festivalene er beholdt på et nivå som gjør dem i stand til å videreutvikle seg som spydspisser i sin sjanger og region.

Jazzen er en av sjangerene hvor forskjellene i tilskuddsnivå har vært mest omdiskutert. I årets tildeling har en rekke jazzfestivaler fått en betydelig økning i tilskuddene. Kongsberg jazzfestival har fått en økning på 800 000 kroner til 2,4 millioner kroner i 2018, 2,6 millioner i 2019 og 2,8 mill. i 2020. Nattjazz, Vossajazz, Maijazz, samt jazzfestivalene i Oslo og Trondheim har også fått større økninger.

Tilskuddet til den tidligere knutepunktfestivalen Moldejazz skal derimot reduseres, fra rundt 7,1 mill. i 2017 til 6,7 mill. i 2018. Som helhet har jazzfeltet fått en økning på 24 prosent fra 2017 til 2018, og er med den den sjangeren som har fått størst økning i årets tildeling. Populærmusikk følger hakk i hel med en økning på 23 prosent.

Langsiktighet og stabilitet

Til søknadsrunden for 2018 har det vært til sammen 202 søknader til behandling. 133 av disse er innvilget støtte for 2018, og 53 festivaler har fått tilskudd for flere år. Antallet flerårige tilskudd er tredoblet fra årene før.

- Ved å øke antallet flerårige tilskudd, har vi gitt et tydelig signal om at vi prioriterer stabile rammer som gir festivaler mulighet for langsiktig utvikling. På den måten skaper vi ulike utviklingskurver i tilskuddene, med fokus på en forsvarlig nivåutjevning, sier Otnæs.

Kulturrådet åpnet for at festivalene kunne søke om tilskudd for opp til fem år. Ingen festivaler er imidlertid gitt tilskudd for mer enn tre år fremover. For å gi femårig støtte måtte festivalene legge ved dokumentasjon fra hjemfylke og -kommune om at disse forpliktet seg på en prosentvis fordelingsnøkkel mellom statlige og regionale midler.

- Få festivaler har kunnet levere tilfredstillende dokumentasjon. Samtidig har usikkerhet rundt rammen for musikkfestivalordningen i årene fremover gjort at Kulturrådet foreløpig ikke ønsker å binde tilskuddene lenger enn tre år frem i tid, forklarer Otnæs.

Styrking av helårsarrangøren

De senere årene har en rekke mindre festivaler og bransjefestivaler fått tilskudd fra Kulturrådets arrangørstøtte. Disse festivalene er nå flyttet over til ordningen for musikkfestivaler. Blant disse finner man festivaler som by:Larm og Trondheim Calling.

- Ved å gjøre dette har man frigjort midler på arrangørordningen til å kunne prioritere helårsarrangørene. En økt satsing på helårsarrangørene innenfor musikkfeltet har lenge vært etterlyst av en rekke aktører i musikkfeltet, deriblant Norske konsertarrangører, sier utvalgslederen.

Nøkkeltall fra søknadsrunden

Med den nevnte økningen på 24 prosent er jazzen den sjangeren som styrker seg mest i årets tildelingsrunde. Hakk i hel følger populærmusikken med en økning på 23 prosent, mens tildelingene til folkemusikk, verdensmusikk, klassisk og samtidsmusikk øker med rundt 10 prosent. Kategorien «Flere sjangre musikk», som inneholder flere av de tidligere knutepunktfestivalene, har fått en samlet reduksjon på 5 prosent.

Blant fylkene er Nordland en av dem som har fått størst økning. Samlet sett er bevilgningene til Nordlands festivaler økt med 27 prosent. Nordland musikkfestuke har fått en økning fra 2,4 millioner i 2017 til 3 millioner i 2018, 3,1 millioner i 2019 og 3,2 i 2020. Andre nordlansfestivaler som Lofoten internasjonale kammermusikkfestival, Márkomeannu og Bodø Jazz Open, får også betydelige økninger i årene som kommer. Østfold, et fylke som tidligere har hatt få bevilgninger, har fått mer enn doblet tilskuddene. Her er det blant annet festivalene Tons of Rock, Månefestivalen, Mozartfestivalen og Egil Hovland-festivalen som har fått økninger. 



LES OGSÅ
annonse

annonse

annonse