annonse

En rådmann uten bindinger

Rådhuset
Rådhuset: Det er viktig at konstitueringen fører til en automatisk fast ansettelse, slik det skjedde da den nåværende rådmannen ble ansatt, skriver Gunnar Bodahl-Johansen.

Fredrikstads neste rådmann må være uten bindinger til politikere, fagbevegelsen og næringslivet i Fredrikstad. Nå må det letes etter en kompetent person utenfra, skriver vår kommentator Gunnar Bodahl-Johansen.

  • Gunnar Bodahl-Johansen

I den situasjonen Fredrikstad kommune befinner seg etter de alvorlige varslersakene, er det påkrevet med en administrativ leder som kan tre inn i kommunen med helt blanke ark. Det er langt frem til kommunevalget, men muligheten er til stede for at den nye rådmannen kommer inn på et tidspunkt da kommunen kan få et nytt politisk flertall. Da vil ordføreren trolig hete Truls Velgaard (H) og varaordføreren Bjørnar Laabak (Frp). Også en kommune kan være tjent med at opposisjonen og posisjonen bytter plass.

Diskusjonen er allerede i gang om hvem som skal konstitueres i stillingen. Til Demokraten tirsdag sier en av varslerne at kommunalsjef Kari Sørum ikke må konstituere, fordi må konstituere en person «som ikke har hatt fingrene inne i varslersakene». Ordførerens reaksjon er at han «ikke tror eksterne aktører - og da heller ikke varslerne – vil ha noen påvirkning på hvem som skal konstitueres». Men hvem er utenforstående i denne prosessen? Selvfølgelig har enhver borger, velger og skattebetaler rett til å ha en offentlig mening om denne saken. Norsk lov fastslår at en rådmannsansettelse har en offentlig side.

Det er viktig at konstitueringen fører til en automatisk fast ansettelse, slik det skjedde da den nåværende rådmannen ble ansatt. Vi har også eksempler på at kommuner har droppet å lyse ut rådmannsstillingen fordi det er foretatt en intern rokkering, slik Farsund kommune gjorde i 2009. Da uttalte Sivilombudsmannen (SOM-sak 2009/352) at «dersom det overhode eksisterer en adgang til å unnlate utlysning av rådmannsstillinger, må det foreligge helt ekstraordinære omstendigheter utenfor kommunens kontroll og ansvar». Sivilombudsmannen påpekte at når hovedregelen om ekstern utlysing særlig gjelder ledende stillinger, er det først og fremst å sikre kvalifikasjonsprinsippet og likebehandlingsprinsippet samt sikre borgernes tillit til både tilsettingsvedtaket og personene som tilsettes.

Selv om jakten på ny rådmann skulle overlates til et rekrutteringsbyrå, gjelder reglene om offentlige søkerlisten, slik det fremgår av Offentleglova § 25 andre ledd. Da Lyngdal kommune skulle ansette ny rådmann i 2012, leverte kommunen til slutt ut en søkerliste med kun navnet på personen som rekrutteringsbyrået hadde valgt ut. Når andre potensielle søkerne blir avvist av rekrutteringsbyrået, er det ikke kommunestyret, men et tilfeldig valgt rekrutteringsbyrå som i realiteten ansetter rådmannen. Jeg kalte prosessen i Lyngdal for en «griste forvaltningspraksis» - en omgåelse av Offentleglova og en udemokratisk prosess som utelukket muligheten for en offentlig debatt om hvem som bør bli øverste sjef for kommunens administrasjon. Sivilombudsmannen slo også ned på prosessen. Bruk av rekrutteringsfirmaer skal ikke tilsidesette ordinær forvaltningspraksis.

Ifølge Offentleglova paragraf 25 første ledd, kan det gjøres unntak for innsyn for dokumenter om «tilsetjing eller forfremjing i offentleg teneste». Men andre ledd fastslår at unntaket ikke gjelder søkerlisten, som skal settes opp snarest etter at søknadsfristen er gått ut, og skal inneholde «namn, alder, stilling eller yrkestittel og bustad- eller arbeidskommune» for hver søker. Ofte ber søkere om å få være anonym, men avslår kommunen forespørselen, skal søkeren få anledning til å trekke søknaden før søkerlisten offentliggjøres. Det skal imidlertid svært mye til for at en søker til en rådmannsstilling kan få være anonym. Kravet til offentlighet skal forøvrig opplyses i utlysningsteksten. Offentleglova fastslår altså at ansettelsen i offentlige stillinger ikke er en intern administrativ sak. Borgerne skal gis muligheten til å diskutere hvem som skal være kommunens øverste administrative leder, før ansettelsen skjer i et lukket kommunestyremøte. Skulle et forvaltningsorgan beslutte å utløse stillingen på nytt, fordi man ikke er fornøyd med søkerne, har offentligheten krav på den foreløpige søkerlisten.

Åpenhet er og blir et lederansvar. Det er den administrative lederen som setter standarden for resten av administrasjonens holdninger. Derfor bør en ny tid med større åpenhet innledes med en ny rådmann. Varslersakene har vist at kommunen har mye å gå på dette området.