Dagens korte innlegg

Deler bekymringen, staten har ansvaret

Av Arild Hermstad, byråd formiljø og samferdsel

Kjære Stig.
Jeg deler ditt engasjement for trafikksikkerhet i byen. Mitt mål er at det skal være trygt å ferdes i gatene enten du er null eller 110 år, enten du ser dårlig eller godt og bruker rullestol eller rullebrett. Du er bekymret for at situasjonen for gående i byen blir farligere med de nye sparkesyklene. Det er en bekymring jeg deler.

Bakgrunnen for at de elektriske sparkesyklene har gjort sitt inntog i Oslo, er at samferdselsministeren i fjor liberaliserte vegtrafikkloven. «Enklere regler, mindre byråkrati og litt mer moro i hverdagen. Nå forenkler vi regelverket for små elektriske kjøretøy, som el-sparkesykler og småhjulinger», sa daværende samferdselsminister Solvik-Olsen. Det gjør at kommunene i Norge ikke kan regulere el-sparkesykler. Det gjør det vanskelig for Oslo å finne gode løsninger.

Ifølge det statlige regelverket er det tillatt å parkere sparkesykler hvor man vil, så lenge de ikke står til hinder eller ulempe for ferdsel og tilgjengelighet. Oslos bybetjenter følger med på dette og fjerner el-sparkesykler som står til hinder for folk.

El-sparkesykler er definert som sykler og de som kjører sparkesykler skal følge trafikkreglene som alle andre. Det betyr for eksempel at man ikke har lov til å kjøre på fortauet når det er mange fotgjengere der, eller i stor fart. At folk følger trafikkreglene er det politiets oppgave å håndheve. At alle trafikanter tar hensyn til hverandre er det viktigste vi kan gjøre for å sørge for at det er trygt for alle å ferdes i Oslo.

I Oslo satser vi stort på utbygging av sykkelveier for å gjøre det enklere å ferdes på to hjul. Bedre sykkeltilrettelegging gjør trafikksikkerheten bedre for syklende og gående. Selv om vi ikke kan regulere sparkesyklene, har kommunen utarbeidet egne retningslinjer til aktørene som tilbyr leie av elektriske sparkesykler. Retningslinjene sier at alle som utfører tjenester på offentlig grunn skal opptre på en måte som gagner byens befolkning, og ikke er til hinder eller ulempe. Det handler blant annet om å sørge for at sparkesyklene ikke gjør det vanskeligere å komme fram på fortauene, noe som er særlig viktig hvis du for eksempel skal fram i en rullestol eller med en barnevogn.

Byrådet har tatt opp utfordringene for trafikksikkerheten med politiet for å høre hvordan de vil bidra til at sparkesykkelbruk ikke er til hinder eller ulempe for andre myke trafikanter. I Oslo følger vi også nøye med på om aktørene følger opp retningslinjene som vi har satt. Likevel er det ikke opp til kommunene i Norge, men staten, å vurdere sterkere virkemidler eller et forbud. I mellomtiden oppfordrer jeg alle til å ta hensyn til hverandre i trafikken.

Omkamp om høyblokka i Homansbyen

Av Brita Nyquist og Harald Chr. Aartun

Kvartalet Lille Uranienborg ligger i Oslos levende kulturkryss rett bak Slottet, og rommer byens nyere historie etter at utviklingen skjøt fart fra 1840-tallet. Brødrene Homan bygget det første huset til det som skulle bli Homansbyen, og vi finner en blanding av trevillaer, karrébebyggelse og funkis som er typisk for Oslos arkitekturhistorie på den tiden.

Kvartalet er i kommuneplanen tillagt nasjonal kulturminneverdi, og 4. mai 2018 vedtok Plan- og bygningsetaten et midlertidig forbud mot tiltak for hele området. Formålet er å fremme sak om regulering til bevaring.

Midt inni dette kulturhistoriske området kjemper nå Plan- og bygningsetaten en uforståelig omkamp for å bygge en syv etasjer skjemmende og dominerende høyblokk. Alme­trærne og den majestetiske eika tett ved raseres, og stedets egenart svekkes. En dispensasjon for en av tomteeierne vil begrense muligheten til den helhetlige områdeplanen som Byantikvaren er med på å lage.

Det blir feil at en av tomteeierne i kvartalet får lov til å bygge før den helhetlige planen foreligger.

I november 2018 stoppet Fylkes­mannen vedtaket om dispensasjon for bygging av høyblokka. Allikevel har nå nylig Plan- og bygningsetaten bedt Kommunal­departementet omgjøre Fylkes­mannens vedtak. Dette skjer samtidig som Byantikvaren kunngjør oppstart av en reguleringsplan for å ivareta kulturminneverdiene og legge til rette for en tilpasset utvikling av kvartalet. De inkluderer eiendommen hvor eier/utbygger planlegger høyhuset som vil ødelegge muligheten for en helhetlig plan samt bli bestemmende for videre utvikling av området.

I 2001 fredet en kulturbevisst miljøvernminister Siri Bjerke, Arbeiderpartiet, Camilla Colletts hus i kvartalet Lille Uranienborg som er den første villabebyggelsen i Homansbyen. Den gang som nå skulle det bygges høyblokker. Kan vi forvente at kommunalminister Monica Mæland er seg sitt ansvar bevisst?

Hvordan forvalter vi Oslos eldre industribyggelse?

Av Linn Marie Krogsrud, antikvarisk utvalg i Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus

Oslo er i endring. Flere av byens eldre industrianlegg brukes ikke lenger til produksjon, og bygges om til boliger og andre formål. Eldre industribygg er robuste, men er ikke alltid de enkleste å gjenbruke. Flere av prosjektene innebærer at det skal bygges oppå de eksisterende bygningene, denne typen ombygging kalles «onfill».

Fiskarsbygget
I Nydalsveien 32b ligger Fiskarsbygget, også kalt Redskapsfabrikken, som er regulert til bevaring. Her holdt tidligere Christiania Spigerverk til, og bygget er et av de siste gjenværende fra Nydalens industri. Avantor ønsker å omdanne midtskipet og bygge boliger oppå sideskipene.

I Arkitektnytt 10-11/2017 skriver Kari Due Ulla om Redskapsfabrikken. Hun påpeker at den type eksperimentering arkitektene legger opp til her faktisk kan forårsake varig ødeleggelse. Forslaget legger opp til å fjerne takflaten på midtskipet og erstatte det med glass, noe som medfører et stort inngrep i de vernede ytterflatene. For å støtte oppunder tre nye boligtårn som er planlagt på sideskipene må det pæles gjennom eksisterende, vernet bygg. Innvendig blir det knapt noe igjen. Selv om det utvendige er det sentrale i en bevaringsregulering, ligger verneverdien i mer enn bare ytterveggene. Det blir lite igjen av det opprinnelige bygget.

Thereses gate 31

FOTO: LINN MARIE KROGSRUD

Et annet eksempel på industribygg som skal bygges om er Thereses gate 31, der tiltakshaver ønsker å utvikle byggene tilhørende tidl. Conrad Langgards Tobaksfabrik. Byggene er på Byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygninger. På rekke og rad ligger tre bygg som alle skal påbygges. Som i Nydalen er Byantikvaren skeptisk, og mener forslaget går på bekostning av byggenes integritet. De bevaringsverdige byggene blir knapt til å kjenne igjen, takene fjernes og det må pæles gjennom eksisterende konstruksjoner.

Skånsom utnyttelse?
Oslos eldre industribygg er en sentral del av vår historie. Hvordan kan vi forvalte de kulturhistoriske verdiene på en bedre måte? Byen vår har også behov for kontorer, kulturarenaer og møteplasser som krever mindre inngrep i bygningsmassen. Det finnes flere gode eksempler på eldre industribebyggelse som er gjenbrukt på en skånsom måte, som Union scene i Drammen og Mathallen i Oslo. Boliger er ikke nødvendigvis det beste alternativet for transformasjon av eldre industribygg.

Framtidig bruk og utnyttelse av industrianlegg som Fiskarsbygget og Thereses gate 31 bør tilpasses eksisterende bebyggelse, ikke omvendt. Dette er spesielt viktig for bygg og anlegg som har anerkjent verneverdi. De foreslåtte ombyggingene vi har beskrevet her medfører store inngrep i bygningsmassen, og lite av den opprinnelige bygningsmassen blir bevart. Etter vår mening er ikke onfill den beste måten å forvalte og gjenbruke Oslos eldre industribebyggelse på.