Demokraten

Nyheter

– Ingenting slår det å spille for klubben du elsker

** Stort intervju med FFK-brødrene Tomas (17) og Oscar (22):

– Ingenting slår det å spille for klubben du elsker

Det skiller fem år mellom Tomas (17) og Oscar (22), men tankesettet om det å lykkes innen fotballen er prikk lik. Nå skal de spille sammen i FFK.

30.januar - Forsvarsspiller Tomas Lopez Borgersen klar som FFK-spiller.

2.mars - Midtbanespiller Oscar Lopez Borgersen klar som FFK-spiller.

Den store drømmen har dermed gått i oppfyllelse for brødrene. Begge med en enorm lyst og vilje til å lykkes i klubben de elsker. Begge er ledertyper. Begge blir omtalt som «Lopez» i kompisgjengen. Begge med sesongkort på stadion fra de var små.

Vi starter med storebror Oscar Lopez Borgersen.

– Det kom kanskje litt brått på, men dette er virkelig noe jeg har jobbet for. Selvom jeg dro til Bergen for å studere la jeg ikke ambisjonene mine på is. Jeg fortsatte og har fått betalt for det nå føler jeg, sier Oscar om FFK-muligheten.

Lillebror Tomas Lopez Borgersen har lenge vært i FFK-systemet og fikk før denne sesongen sin første proffkontrakt med klubben i hans hjerte.

– Det er en drøm som har gått i oppfyllelse. Jeg har fulgt FFK fra jeg var liten og har alltid hatt et ønske om å spille her en dag. Jeg tenkte at det var mulig å ta nivået nå som klubben har havnet i 2.divisjon. Jeg er henrykt, sier han med armene i kors og en tydelig stemme som er umulig å misforstå.

– Mange timer på løkka

Tomas fyller 18 år i slutten av denne måneden, men selvom han er ung, har det ikke alltid vært lett å stikke hodet frem og vise omverdenen at det er nettopp han som skal lykkes.

– Det har krevd hardt arbeid hele veien. Så lenge jeg er fornøyd med det jeg legger ned, så kommer resultatene. Det vet jeg. FFK er det jeg trenger akkurat nå, for det er klubben i mitt hjerte.

– Ingenting slår det å spille for klubben du elsker, sier Tomas, og legger til at han ikke stresser på noen som helst måte med å få spilletid den kommende sesongen.

Unggutten er på plass for å lære, og det er det eneste som betyr noe. Den store drømmen er å være en klar og tydelig leder på banen.

– Jeg er jo en av de yngste på laget. Det er ikke lett å være den «største lederen» enda, men jeg tror de merker at jeg er tilstede på treningsfeltet.

Lederegenskapene til begge kommer fra familien og fra tiden de var guttespillere, skal vi tro brødrene.

– All fotball-tenking vil gi deg mye. Jeg har tilbrakt mange timer på «løkka» og det føler jeg har gitt et godt grunnlag for det jeg skal gjøre fremover, medgir Tomas.

– Vi har et sterkt bånd

Da Oscar Lopez Borgersen signerte for klubben en drøy måned etter lillebroren reagerte Tomas på en måte som Oscar trolig ikke vil glemme med det første.

– Oscar har alltid vært forbildet mitt - som fotballspiller og som person. Det var han som introduserte meg for fotballen og det å få lov til å spille sammen er en drøm jeg har hatt over lang tid, sier 17-åringen og ser på sin fem år eldre bror med et stor smil.

Eldstemann sin glede over å få spille med det han også omtaler som en «god venn» er stor. 22- åringen har en litt spesiell historie å fortelle.

– I starten måtte han stå i mål for at jeg skulle kunne skyte på han og trene. Da Tomas spilte på småguttelaget var det alltid sånn at han stod én omgang i mål og som utespiller i den andre omgangen. Stengte buret og laget vant, smiler han.

Familien har lenge hatt et håp om at lillebror skulle ta steget opp til FFKs seniorlag.

– Jeg har alltid tatt med Tomas på treninger og på «løkka». Selv om vi er brødre, så har vi et sterkt bånd som familie og som venner. Det er veldig viktig for å lykkes sammen, sier 22-åringen og legger til at han hele tiden har sett opp til den tidligere FFK-profilen Håkon Søderstjerna.

– Han spilte med en arm og fikk til så mye. Han brydde seg ikke om å ha kun én arm, og presterte på et høyt nivå over tid. Det var helt rått, sier han og nevner Roger Risholts navn i samme åndedrag.

Familie og venner

Storebror Lopez har ikke vært i kun to klubber slik som Tomas. Først var han i Kråkerøy, så Trosvik og videre FFK, Lysekloster, Terntes, NHH, Kråkerøy igjen og nå de rødhvite atter en gang.

Mye frem og tilbake, uten at det nødvendigvis bør være noe negativt.

– Det viser bare at man ikke skal gi opp selv om man ikke får sjansen tidlig. Jeg har ikke vært det talentet alle har snakker om i ung alder, men jeg har jobbet hardt og tatt en omvei. Mange har kanskje mye å lære akkurat der, forteller Oscar med et klart budskap.

Titusenkronersspørsmålet kommer mot slutten av intervjuet. Hva gjør egentlig brødrene når døgnets timer ikke handler om fotballtreninger eller skole.

– Familie og venner er det jeg legger ned tiden min på. Det handler om å slappe av og kanskje spille FIFA. Jeg synes det er bra å kunne koble av, mener Tomas.

Høgmo: – Kjernegutter

Det er ikke lenger snakk om en fullsatt stadion, men at det kommer drøyt 2 000 mennesker på kamp er bare positivt mener guttene selv.

– Jeg prøver å snu det til noe positivt. Det eneste presset som kommer, kommer fra deg selv, sier Tomas rolig og behersket.

Om FFK-trener Per-Mathias Høgmo er beskjeden klar og ordene ikke til å misforstå fra dem begge.

– Han er flink til å se alle, og har stor autoritet. Vi hører når Per-Mathias snakker, og han har en tydelig plan.

Høgmo selv er glad for å ha brødrene Oscar og Tomas med på laget og mener de har alt som skal til for å lykkes.

– Det er to kjernegutter og ledertyper som er svært fine å jobbe med. Oscar kan brukes i mange posisjoner og Tomas er en spennende midtstopper som har det som skal til for å lykkes i den rollen, skryter Per-Mathias Høgmo til Demokraten.