annonse

Julens glede kan også inneholde sorg og savn

Og er utrolig spent, smilte Anita.

Daglig leder i Varmestua Fredrikstad, Ole Alm,

TUNGE H‡òYTIDER
Og er utrolig spent, smilte Anita. Daglig leder i Varmestua Fredrikstad, Ole Alm, TUNGE H‡òYTIDER: Anita Lund(50) synes h‡¶ytidene er ekstra tunge. þÄì Det er mye jeg savner. N‡•r byen pyntes og folk haster avg‡•rde til pakkeinnkj‡¶p og familieselskaper synes jeg det er en t‡¶ff tid. (Foto: )

  • Tomm Pentz Pedersen

Det kom som julekvelden på kjerringa» heter uttrykket som brukes i ulike sammenhenger. Dagen før dagen bør vel de fleste av oss ha fått med seg at det er julaften i morgen, fjerde søndag i advent og julekvelden.

Når julaften faller på en søndag regnes ikke denne dagen inn i bestemmelsen som omhandler søndagsåpent før jul - «det kan holdes åpent de tre siste søndager før julaften» - ergo skal det holdes stengt i morgen. Garantert en befrielse for mange travle forretningsansatte som denne julen kan nyte gleden av litt ekstra tid til høytidsforberedelser.

I vår torsdagsutgave kunne du lese om alle frivillige som stiller opp for ensomme og trengende i julen. Kiwanis, Kirkens Bymisjon, Blå Kors, Plankebyen Frivilligsentral, Åpent Hus, Varmestua og Frelsesarmeen bidrar alle gjennom julehelgen. Fredrikstad er en by som har et hjerte av gull mener virksomhetsleder ved Barnas Stasjon, Hege Stormorken.

– Det er rett og slett helt utrolig hvordan denne byen stiller opp for oss.

Jeg tror vi alle har følt litt på bismaken når vi nå i julehøytiden gjerne skal være ekstra omsorgsfulle og omtenksomme mot våre medmennesker som ikke har en ok hverdag. Jeg har i alle fall ofte tenkt at disse tankene og handlingene burde ha vært med oss hele året.

For de frivillige i organisasjonene som tidligere er nevnt, er det slik! De jobber like iherdig 365 dager i året. Men samtidig gjorde ordene fra daglig leder i Varmestua Fredrikstad, Ole Alm, nylig noe med mitt tankesett.

– Høytidene er ekstra tunge for mange av våre brukere, sa han.

Under intervjuet med rusmisbrukerne Anita og «Iver», som fikk en personlig invitasjon til lunsj hos kongefamilien, spurte jeg Anita om akkurat dette med hvordan høytidene oppleves for henne. Jeg tror hun brukte det ene minuttet ekstra før hun svarte på å vurdere hvor mange personlige tanker og følelser hun egentlig burde dele med en journalist.

Svaret bør gi rom for ettertanke og forhåpentligvis handling for både deg og meg;

– Det er mye jeg savner. Når byen pyntes og folk haster avgårde til pakkeinnkjøp og familiesamlinger synes jeg det er en tøff tid. Da føler man seg enda mer utenfor samfunnet.

Noen velger å feire julaften alene og er fornøyd med det, det skal vi også respektere. For de aller fleste av oss kan vi de neste dagene nyte gleden av fellesskap med familie og venner. Sorgen etter de som har gått bort blir ofte sterkere på høytidsdager.

Et savn som for noen kan bli nærmest uutholdelig, og for andre tårer blandet med smil når vi minnes familiens eldste som i år er borte fra bordenden. Vi bærer alle vår sorg på forskjellig måter – og du bærer din sorg på din måte.

For meg vil fatterns «stress» for raskt å bli ferdig med ribbetallerkenen, slik at måltidets høydepunkt riskremen kjapt kan komme på bordet, nå være et godt minne – og i år et savn. Som åpningen av julegavene hvor papiret i løpet av noen sekunder havnet bak stolen og gavene like raskt ned i en plastpose, klar for hjemreisen når den tid kom.

Gavene betydde ingenting for han – familien, samholdet, gleden, latteren og fellesskapet var alltid den største og beste julegaven!

God Jul!