annonse

– Kort om sameie

: Illustrasjonsfoto (Foto: )

På et eller annet vis er de fleste voksne mennesker sameiere. Ofte uten at de selv er klar over det. Det mest typiske eksempelet er ektefeller eller samboere som eier sin bolig i felleskap.

  • Morten Gøsta Jansson

Sameiespørsmål reguleres av flere lover. De kanskje mest sentrale spesiallovene er de som regulerer forskjellige former for boligsameier. Av disse igjen, er det borettslagsloven og eierseksjonsloven som er de viktigste. Eierseksjonsloven regulerer boligsameier, hvor den enkelte sameier selv eier sin egen bolig, men eier fellesarealene sammen med de øvrige boligeierne. Borettslagsloven reguler andelseiernes bruksrett til egen bolig i borettslagets eiendom.

For andre former for sameie er det sameieloven som regulerer de rettslige forhold.I dagens artikkel vil jeg gjøre kort rede for hovedreglene i sameieloven.Det foreligger et sameie når to eller flere personer eier noe sammen. Det er viktig å merke seg at det er selve eiendomsretten som er delt, ikke bruksretten. I utgangspunktet har derfor alle sameierne samme rett til å råde over sameiegjenstanden.

Sameiet kjennetegnes av at den enkelte sameier eier en ideell andel av det aktuelle sameieobjektet. De eier således ikke fysiske deler av dette. Den vanlige måten å opprette et sameie på, er gjennom avtale. Et kjærestepar ønsker for eksempel å flytte sammen, og går til innkjøp av felles hus.

Noe dessverre ikke alle gjør i en slik situasjon, men som de helt klar burde gjøre, er å inngå en skriftlig sameierkontrakt, hvor eierandelene er klart fordelt. Fraværet av en slik avtale vil ofte gjøre det økonomiske oppgjøret mer komplisert, og dyrt, dersom forholdet senere skulle ryke.

Sameie kan også oppstå gjennom arv. Slike sameier bærer ofte preg av å være skjebnefellesskap, og kan medfører at det blir bråk mellom arvingene. Også i disse tilfellene vil det være hensiktsmessig å prøve å laget en sameieravtale ganske raskt etter arvefallet.

Eierandelens størrelse vil normalt fremgå av den avtalen som ligger til grunn for etableringen av sameiet. Andre ganger vil denne følge av andre omstendigheter. For eksempel ved at en av sameierne betaler 75 prosent og den andre 25 prosent av kjøpesummen for sameieobjektet. Dersom det ikke lar seg gjøre å konstatere størrelsen på den enkelte sameiers ideelle andel, legger sameieloven til grunn at andelene er like store.

Hver enkelt sameier kan i utgangspunktet fritt benytte sameiegjenstanden til vanlig bruk. Eier samboerne sin bolig sammen, kan begge selvsagt benytte seg av hele boligen. En viktig presisering av dette er imidlertid at sameierne plikter å ta hensyn til at det er flere som har bruksrett til sameiegjenstanden, og at de har et felles omsorgsansvar for den.

Alle sameierne kan kreve at sameiegjenstanden vedlikeholdes forsvarlig. Kostnader til vedlikehold skal normalt fordeles etter sameiebrøken. Denne fordelingsnøkkelen skal også i utgangspunktet legges til grunn for fordeling av andre utgifter. Dersom det er inntekter i sameiet, fordeles disse på samme måte.

Avslutningsvis vil jeg også nevne at sameieloven har regler om salg, pantsettelse og oppløsning av sameie. Det er ikke plass til å komme inn på dette i dagens artikkel. Dersom du skulle ha spørsmål om dette, kan det være lurt å kontakte en advokat. Trår du feil her, kan du pådra deg(og sameiet) ‘store, og ofte unødvendige, kostnader.