annonse

«La læreren være lærer»

: (Foto: )

Det er bred politisk enighet om at det er viktig å heve kvaliteten i skolen, men veien dit er det en viss uenighet om. Flere partier vil ha en statlig norm for hvor mange lærere det bør være i klassen. Innvendingen fra flere hold er at en slik norm vil svekke det lokale selvstyret.

Arbeiderpartiet foreslår en mellomløsning, ved å gå inn for en norm for lærertetthet for de yngste elevene. Denne normen skal gjelde på kommunenivå, går det fram av forslaget til nytt Ap-program. Men også denne vrien får motbør. KrFs Anders Tyvand karakteriserer det som et bemerkelsesverdig dårlig forslag. Han hevder at en slik utforming garantert vil føre til at ressurser fra 5. til 10. trinn blir overført til småbarnstrinnet for å oppfylle normen.

KrF har på sin side foreslått en norm for lærertetthet på skolenivå og sikter mot maksimalt 20 elever per lærer i 5.–10. klasse og maksimalt 15 elever per lærer i 1.–4. klasse. Steffen Handal i Utdanningsforbundet og Anne Finborud i Skolenes Landsforbund har begge understreket at normen bør være på skolenivå, og ikke på kommunenivå. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil ikke ha noen statlig norm. Han mener det bør være kommunenes ansvar å prioritere slik at skolene har nok lærerressurser.

Det er bred enighet om å satse på tidlig innsats i skolen, altså konsentrere tiltakene mot de første skoleårene. Det vil være effektivt for å hindre at elever faller fra senere i skoleløpet. I så måte vil både KrFs og Arbeiderpartiets forslag virke positivt. Men Ap-vrien har en hake ved seg. Småskolen kan automatisk komme til å ta en større bit av kaka dersom økonomien er ekstra trang. Da vil de øverste trinnene bli skoletapere.

Det springende punktet blir kommunenes økonomi. Nye store skattelettelser vil gjøre det enda vanskeligere å prioritere bedre kår i kommunene. Svaret er en moderat økning i skatter og avgifter. I neste omgang blir det store spørsmålet hvem som skal prioritere hvor skoleinnsatsen må settes inn. En norm for lærertetthet kan fort bli en tvangstrøye for lokalpolitikere og rektorer.

Ap-nestleder Trond Giske begrunner en norm med at kommunene ikke skal ha frihet til å skjære fritt i skolebudsjettene. – Det handler om en likeverdig utdanning i hele Norge, poengterte han under en debatt under Arendalsuka i fjor høst.

Trond Giske har fått velfortjent ros for sin bok om situasjonen i norsk skole. «La læreren være lærer» er tittelen på og hovedbudskapet i boka. Giske er inne på fornuftige tanker når han vil gi læreren og skolene økt tillit. Han og Ap har dessverre ikke tilsvarende tillit til lokale politikere som skoleiere.

Klikk for å se kommentarer ()

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på demokraten.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.


annonse

annonse

Hei, 

×

Du leser første premium-sak

Du har nå lest 2 saker

×

Ha en fin dag!

Du har nå lest 3 saker

×

Tekst kommer her.

Du har nå lest 4 saker

×

Du har nå 1 plussak igjen. Men du kan nå også få ubegrenset tilgang i én måned for kun 1 krone