annonse

Mot lysere tider

Urban strømproduksjon
Urban strømproduksjon: Alle byer har store takarealer som kan tas i bruk for å produsere strøm. Her fra Berlin. (Foto: Jan-Morten Bjørnbakk)

Energien fra sola er ren, utømmelig og stadig rimeligere å få fatt i. Det gir håp for planeten, mener ekspert i Naturvernforbundet.

  • Axel Sandberg

Fram til for bare noen få år siden var mange vitenskapsfolk og beslutningstakere skeptiske til drømmen om solenergi som alternativ til forurensende og ikke-fornybare ressurser som olje og kull. Blant skeptikerne var Harvard-professoren David Keith.

I 2008 la han og en rekke andre eksperter fram en rapport som konkluderte med at den daværende entusiasmen rundt solenergi i stor grad var «hype». Å få solcellepaneler til å produsere strøm som var prismessig konkurransedyktig med fossilt brennstoff eller atomkraft, ville ta flere tiår, hvis det i det hele tatt var mulig.

Tok feil

Dette var blant annet basert på en modell om hvor mye en teknologi må gå ned i pris før utbredelsen av den gitte teknologien øker. Bare tre år senere, i 2011, så man imidlertid at industrielle solcelleanlegg poppet opp rundt om i verden i et langt høyere tempo enn modellen antydet.

– Prisen på solceller går stadig ned, samtidig som flere tas i bruk, sier Dag Arne Høystad, leder av internasjonal avdeling i Naturvernforbundet.

David Keith kom i 2016 fram til at han hadde bommet.

– Jeg tok feil. I områder med mye sol vil solenergi omskape energimarkeder og rett og slett bli normen, uttalte Keith til magasinet Greentech Media.

Han har nå regnet seg fram til at innen 2020 vil industrielle solcelleparker en rekke steder produsere verdens rimeligste strøm.

Norske forhold

Norge var nokså tidlig ute med å ta i bruk solcelleteknologi, og er i tillegg en aktør på verdensmarkedet innen produksjonen av silisium, en viktig bestanddel i solcellepaneler.

– Det er nok den norske friluftskulturen som har sørget for at vi, tross klimaet, har vært tidlig ute med å ta i bruk solcellepaneler. Det har jo i mange år vært helt vanlig med en solcelle på hyttetaket eller på båten. Men vi har lange mørke vintre og mye dårlig vær, slik at den helt store effekten på det totale energiforbruket tror jeg ikke vi vil se, selv om teknologien blir stadig bedre, sier Høystad.

Vi har uansett vannkraft, som forsyner både landet og deler av Europa med miljøvennlig strøm.

– Men solkraft vil være et bidrag også hos oss. Her i nord har vi fordelen av at solcellepaneler er mer effektive når det er kjølig, og i sommerhalvåret har vi jo mye lengre soldager her enn nærmere ekvator. Man kan også selge overskuddsstrømmen man produserer, som igjen vil gi mer grønn energi som kan eksporteres, legger han til.

Nye rutiner

Selv om det nå er stor enighet om solkraft som gangbar energikilde, er mangelen på kontinuerlig strømtilgang den store nøtten ingen ennå har klart å knekke. Når sola forsvinner, blir også strømmen borte. Tesla-gründeren Elon Musk har riktig nok lansert et husbatteri som lagrer overskuddsstrøm i løpet av dagen til bruk om kvelden.

– Men det er lite trolig at batteriteknologi alene vil være en realistisk løsning i en global skala. Jeg tror mer på en miks av ulike energikilder og produksjonsmetoder, samt nye rutiner for når på døgnet man bruker mest strøm, sier Torunn Kjeldstad, stipendiat ved Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi fysikk ved Universitetet i Oslo.

Se til California

Man kan for eksempel tenke seg at man bruker varmtvann, vaskemaskin, lader elbilen, datamaskinen og så videre på dagtid, mens man benytter seg av minst mulig strøm om natten. I tillegg kan solkraft i teorien brukes til å skape andre strømkilder.

– Å produsere hydrogen med solenergi, som igjen kan brukes til strømproduksjon, er noe det forskes mye på, sier Kjeldstad til.

Enn så lenge er det i varme og solrike områder der energiforbruket topper seg på dagtid, at solenergi virkelig gjør innhogg i det tradisjonelle energitilbudet.

– California er et godt eksempel. Der er det solrikt, varmt og det er utbredt med energikrevende aircondition-anlegg som brukes mest på dagtid. Forholdene er som skapt for solceller, sier Dag Arne Høystad.

I 2016 sto solenergi for om lag 10 prosent av delstatens strømproduksjon, og andelen ventes å øke til 33 prosent innen 2020 og 50 prosent innen 2050, ifølge Solar Energy Industries Association (SEIA). Dette er i tråd med prognoser fra Det internasjonale energibyrået (IEA), som spår at solenergi kan bli verdens største energikilde innen 2050.

Kina i tet

Land som Kina og India er blant de aller mest ambisiøse når det gjelder å satse på solenergi. Av de fem største solfarmene i verden er tre i Kina og to i India. Her eksperimenteres det også i stor skala med andre måter å fange solenergi på utover de tradisjonelle solcellepanelene. Blant annet finnes enorme jordområder fylt med speil som følger sola utover dagen og sender konsentrert sollys mot tanker fylt med væske som danner damp til å drive turbiner. Kontorbygg får fasader av spesialglass som fungerer som solcellepaneler.

– Solceller blandet med andre fornybare energikilder som vindmøller og vannkraft, samt riktig utnytting av energien som skapes, gir grunn til optimisme på vegne av planeten, mener Høystad.



LES OGSÅ
annonse

annonse

annonse