annonse

Nå er det på tide med samling i bånn

HÅP
HÅP: Vi har fortsatt håp om å se slike bilder igjen. Aller helst mot Jerv i kveld. Arkiv (Foto: Tommy Skauen)

Håpet lever om sesongens første seier - vi har jo intet annet valg, skriver Knut Johannessen før 16.mai-kampen ikveld.

  • Knut Johannesen

Mange har mye å bevise på Stadion i kveld. Det er ingen grunn til å late som noe annet; det er krise i den rødhvite leir etter tre poeng av 21 mulige. Verken mer eller mindre. Trener Andrea Loberto fant heller ingen grunn til å pakke det inn etter kampen i Ranheim. Han mente flere spillere ikke var i stand til å takle presset. «Hvis det er noen spillere som er klare for å brette opp ermene og gå i krigen 16.mai-kampen, så kan de være med. Hvis ikke får de bare bli hjemme», hevdet treneren overfor kollega FB. Klarere kan det ikke sies.

Loberto møtte kritikk fra enkelte hold for å ha vært så frittalende og kritisk overfor egne spillere, men vi synes det er befriende å høre. Ingen i omgivelsene bør tvile på at han stiller krav. Vi synes også det er godt å observere at han ikke henger seg opp i diskutable dommeravgjørelser og utenforliggende hendelser. En tvilsom annullering og en feilvurdering av keeper Håvar Jenssen, som ga straffespark, bruker han ikke som unnskyldninger. I tillegg til de to isolerte hendelsene handler det aller meste om udyktighet.

I kjølvannet av trenerens klare melding gikk også klubbens ledelse offentlig ut med en støtte- og tillitserklæring til lag og trenere. Fotballhistorien viser at når styret går ut med støtte til den sittende trener, er det like før han får sparken. Ikke slik i dette tilfellet. Det er ikke tema for FFK og bør heller ikke være det. Skal klubben ta vare på den lille troverdighet man fortsatt har – og unngå å bli ytterligere latterliggjort - holder det med fem trenere på to år. Det betyr ikke at man ikke setter et kritisk lys på både ledelse, lag, trenere og enkeltspillere. Det er en kontinuerlig prosess og i all elendighet må man prøve å se framover. FFKs videre liv kan stå og falle med at «Prosjekt Loberto» lykkes på sikt. «På sikt» er ofte ikke lang tid i fotballen, men slik vi ser det har ikke klubben annet valg med tanke på hva som har skjedd de siste årene.

Selvsagt er det flere spillere som har underprestert så det holder i forhold til hva man må kunne kreve – og det er enkeltspillere vi ikke begriper forsvarer en plass, men det er likevel som lag FFK har sviktet så langt.

Selvtilliten har fått seg en alvorlig knekk i FFK-troppen i vår. Det gjør noe med spillerne.

Når vi er bekymret – for om vi klarer oss på jobben eller scorer nok mål på fotballbanen – øker mengden av stresshormonet kortisol i kroppen. Det gjør at vi presterer svakere, forklarer Dan Bang, stipendiat i eksperimentell psykologi ved University of Oxford og Aarhus Universitet.

Hormonnivåene påvirker hjernen og de mentale prestasjonene våre. Mer stresshormoner i kroppen påvirker de analytiske evnene våre negativt, og gjør at vi tar forhastede beslutninger».

Forklaringen fra fagfolk er ikke vanskelig å forholde seg til. For FFK kan det være så enkelt som at en eneste seier kan endre på mye. Vi liker i hvert fall å håpe at det er sånn.

I kveld kommer et lag med like forutsetninger til Stadion. Jerv fra Grimstad var tippet i topp-4, men er sammen med FFK i bånnstriden. Vi håper at Andrea Loberto klarer å løfte spillerne til å yde 110 prosent slik at vi ser et 17.mai-tog med glade FFK’ere. Håpet lever om sesongens første seier - vi har jo intet annet valg!