Nå må bystyret ordne opp i bomstasjonen ved Kvernhuset som stenger Ambjørnrød-, Krabberød- og Veumbeboere ute fra byen vår. Bystyret har gjennom sin tilslutning til Bypakke Nedre Glomma også gitt sin tilslutning til plassering av bomstasjoner. Vi her på Veum - Ambjørnrød - Krabberød forstår at bompenger er viktig i finansieringen av bypakken, men bystyret må nå rette opp urimelige og kanskje også utilsiktede konsekvenser av denne finansieringsordningen.
Vi er ca. 2.700 mennesker her på Ambjørnrød. «Vår» bomstasjon er plassert like sør for Kvernhuset ungdomsskole. Plasseringen blir for oss helt feil og skaper konsekvenser som blir svært urimelige da ingen andre lokalsamfunn her i Fredrikstad er i samme situasjon. De andre lokalsamfunnene har nødvendige tilbud i sitt nærmiljø utenfor bomringen.
Konsekvensene som denne bomstasjonen får for oss er ikke ønsket av oss, og forhåpentligvis ikke bevisst planlagt av politikerne. Med plasseringen av denne bomstasjonen blir vi nå adskilt fra resten av bydel Sentrum som vi er en del av. Sammen med andre vedtak kommunestyret har gjort så innebærer dette blant annet at innbyggerne på Veum - Ambjørnrød - Krabberød for eksempel nå må betale bomavgift:
- for å kunne handle matvarer i en dagligvarebutikk.
- for å kunne handle i andre butikker.
- for å kunne benytte bank og/eller minibank.
- for å kunne få helsetjenester som lege, tannlege, dyrlege osv.
- for å kunne få tilgang til posttjenester.
- for å kunne avgi stemme ved valg må vi også gjennom bomstasjonen fordi Trosvik skole er nærmeste valglokale.
- vi har heller ikke eldresenter eller andre offentlige tilbud ut over skole og barnehager.
- vi har heller ikke treningssenter, sykehjem, kirke eller menighetssal.
- vi har heller ikke kaféer, restauranter eller andre sosiale samlingspunkt.
Alle disse tjenester ligger sør for bomstasjonen ved Kvernhuset og i bydel sentrum som vårt lokalsamfunn altså er en del av. Vi tror at politikerne som har gitt tilslutning til bom-plasseringene, heller ikke har hatt klart for seg hvilke konsekvenser denne plasseringen får i hverdagen for oss Ambjørnrød-beboere.
Vi kan teknisk sett kjøre til Manstad, Råde eller Ørebekk for å handle, gå på kafe, finne et treningssenter, bytte fastlege osv. - men vi tror at de miljømessige konsekvensene (mye mer bilkjøring) av dette ikke er ønsket. Bombrikke for oss på Ambjørnrød – med eventuelt én – 1 – dagsavgift for flere passeringer per dag – kan være et alternativ. Da bidrar vi også til «veibyggingen».
Politikerne bør imidlertid ta på alvor at Ambjørnrød er i en særstilling, og at de ekskluderer oss fra bykjernen ved innføring av bompenger. Politikerne bør fatte et vedtak som ikke bare er prat, slik som: «vi skal utrede …» osv. Jeg synes nå at politikerne burde gi oss fritak for bompenger ved passering - inntil Ambjørnrød lokalsamfunn har et tilbud om dagligvare, servicetjenester og offentlige tjenester lik de øvrige lokalsamfunnene.
Politikerne som kom med dette, skulle ha spurt oss først. Disse politikerne er faktisk valgt av oss innbyggere. Vi skulle hatt en folkeavstemning, men folkeavstemning har politikerne bestemt at de heller ikke vil ha, for da taper de mot oss velgere. Ikke mye demokratisk dette. Politikerne vet best. Og så kaller de det Miljøpakke? Og hva med å innføre «10-kroners bussen»? Det kunne fått folk til å ta bussen som stort sett bare har fem-seks passasjerer. Fulle busser og færre biler ville vært miljøpakke!
For å kjøpe, eie og bruke en bil påløper en rekke kostnader; Årsavgift, veibruksavgift/bompenger, vektavgift, registreringsavgift, omregistreringsavgift, engangsavgift, bensin med miljøavgifter, hestekraftavgift pluss moms på toppen av alt dette ... Det blir mye penger ... Innføring av bompenger er forøvrig ikke bare politikk. Det handler også om jus. Grunnloven § 106 lyder slik: Alle som oppheld seg lovleg i riket, kan fritt ferdast innanfor grensene og velje bustad der. EU har det faktisk slik at det skal finnes et gratis alternativ til bomveier. Norge søkte om unntak og fikk det innvilget. Staten får godt betalt av oss bilbrukere: årsavgift, veibruksavgift, vektavgift, registrerings-avgift, omregistreringsavgift, CO2-avgift, drivstoffavgift, engangsavgift, hestekraftavgift, bompenger, moms +++ Hvor mange ganger betaler vi våre veier? Vi betaler over 120 milliarder kroner i året i bilavgifter, ca. 35 milliarder går tilbake til vei osv. - hvor blir resterende 85 milliarder av? Hvorfor har Stortinget/Regjeringen innført bompenger for å finansiere våre veier? Med Norges enorme olje-/statsbudsjett burde det finnes god plass til å fullfinansiere all bygging og vedlikehold av veier i Norge. Våre naboland i Norden benytter seg lite av innkrevinger av bompenger, og de har mye bedre veier enn Norge. Det norske Storting har de siste 30 år tillagt staten en rekke utgifter og oppgaver som staten ikke burde bruke så mye penger på.
Norge har cirka 5,3 millioner innbyggere, og i 2018 var budsjettet på cirka 1245 milliarder kroner. Hvert år stiger statsbudsjettet og du betaler regningen via stadig høyere avgifter og skatter. Hvert eneste år blir det dyrere å bo og drive i Norge. Finland er regnet for et bra land her i Norden. Landet har en befolkning på cirka 5,5 millioner, og Finlands statsbudsjett i 2018 var på cirka 530 milliarder kroner. Finlands statsbudsjett utgjør cirka 42,5 prosent av det norske, dette til tross for en større befolkning. Norge bruker altså ca. 715 milliarder på oppgaver som ikke er «nødvendige» i Finland, og da burde det vel være plass til en post på 10 milliarder kroner til veibygging som er det beløp bompenger tar inn per år (2018). Sagt på en annen måte, så sløser det norske Storting bort cirka 715 milliarder kroner i 2018 - og du må betale regningen. Bompenger utgjør i år 2018 cirka 10 milliarder kroner. Hvorfor finner ikke Stortinget plass til denne utgift når de likevel «sløser» bort over 715 milliarder? Hva driver egentlig norske politikere med?
Mye av pengebruken går med i utlandet til å «imponere» store internasjonale organisasjoner som FN og EU, noe som gjør det mulig for norske byråkrater og politikere å få flotte jobber i internasjonale organisasjoner. De fleste partier på Stortinget er dominert av globallister som er mer lojale mot FN og EU enn sine norske velgere. Slike politikere lar deg betale høyere skatter og avgifter, pengene brukes så internasjonalt. Regjeringen brukte 36 milliarder kroner i u-hjelp i 2018 og 20 milliarder kroner til «støtte» til EU-land som ikke har det så bra. Regjeringen foreslår for 2019 budsjettet et bistandsbudsjett på 37,8 milliarder kroner – selv om det er påvist at mange av disse u-hjelp-pengene blir misbrukt av mottagerlandenes diktatorer/politiske ledere (som kjøper seg digre fly og eiendommer.)
Justerer vi ned og fører kontroll over u-hjelpen og EU-hjelpen, kan vi fjerne nesten alle avgifter på energi, noe som vil gjøre det billigere å bo og drive i Norge. Norge trenger fremover politikere på Stortinget - og også lokalt - som forstår tall og økonomi, og som forstår at de er valgt av folket og for folket. Når en ser på hva Stortinget har besluttet og gjennomført de siste 30 år, må en stille spørsmål om det besluttende flertalls evner til å forstå økonomi og tall. Hvis de som styrer et land ikke forstår seg på tall og økonomi, blir det umulig å styre et land godt. De fleste av dagens Stortingspolitikere styres mest av globale følelser, og mindre av fornuftig realisme som gagner det norske folket. Lille Norge skal redde verden?
Også vår kommunale økonomi er heller ikke bra. Arbeiderpartiet i Fredrikstad har nå skaffet oss en gjeld på over seks milliarder. Og mye penger går til tvilsomme investeringer ... Vi (den norske stat) har mye penger på «felles» konto. Det som skjer når det er veldig mye penger disponibelt, blir mye forflyttet til kontoen til politikerne. De bevilger seg selv mye og oppfører seg som fulle sjømenn som kaster penger ut til allslags tull og fjas.
Hadde min svigermor vært den som hadde det økonomiske ansvaret, ville Fredrikstads gjeld vært null, og vi hadde «hatt penger på bok»!
Våre lokale politikere har altså bestemt at det skal være bom på alle veier inn til Fredrikstad uten å spørre folket for å få inn flere penger til å bygge «veier». Jeg synes faktisk at det er frekt – særlig for barnefamilier og de med dårlig økonomi. Det er politikerne - lokalt og nasjonalt - sitt ansvar å forvalte alle pengene vi betaler i skatter og avgifter på en fornuftig måte. Vår eneste påvirkning er nå å finne et seriøst politisk parti å stemme på ved valget til høsten. Og det har blitt vanskelig … Politikerne bestemmer jo selv hvilke kandidater som skal krone toppen i de forskjellige partiene i politikken. Arbeiderpartiet og flere andre partier har mistet all min tillit. Jeg forventer et ordentlig svar fra Fredrikstad kommune denne gang.