Nyheter

Dikter, lærer og sterk antinazist

Lørdag 31. august skrev jeg om behovet for en ny Mossesang når Rygge og Moss slår seg sammen til én kommune. I denne artikkelen skal jeg fortelle litt om krigshistorien til dikteren som skrev den offisielle Ryggesangen; lærer Asbjørn Grønvold.

Bilde 1 av 2

Av Paul Norberg, tidligere redaktør i Moss Dagblad

Asbjørn Grønvold ble født i Skjeberg i 1907, og tok lærerskoleeksamen i Holmestrand i 1927. Samme år startet han som lærer på Halmstad skole i Rygge. Grønvold skrev sanger og dikt som elevene framførte ved ulike anledninger, og han hadde et stort hjerte for bygda der han levde mesteparten av sitt liv. Han var også en innbitt antinazist, og hans opposisjon til tyskerne og de norske nazistene førte ham til fengselscelle i Fredrikstad, fangeleiren Grini, en fangeleir i Verdal og til tvangsarbeid i Kvenangen i Troms.

Som skolelærer på Halmstad i Rygge kom han kraftig på kant med de kreftene i nærmiljøet som sto på god fot med tyskerne. Dette førte i første omgang til at han ble nektet å undervise i engelsk. Deretter ble han delvis tatt ut av lærergjerningen. Til slutt ble han arrestert.

Så tidlig som 1. november 1940 krevde den nazistiske ledelsen i Kirke- og utdanningsdepartementet at alle lærere skulle godta en erklæring der det blant annet sto: "Jeg forplikter meg til i all min skolegjerning å ville skape forståelse hos mine elever for det nye livs- og samfunnssynet som er uttrykt i Nasjonal Samlings program".

Mange lærere nektet å signere denne erklæringen; blant den var Asbjørn Grønvold. Da Vidkun Quisling ble utnevnt til ministerpresident i februar 1942, utstedte han en lov som påla alle lærere å være medlem av Norges Lærersamband. Samtidig ble det lovfestet at all norsk ungdom mellom 10 og 18 år skulle ha obligatorisk deltakelse i Nasjonal Ungdomsfylking. Omkring 90 prosent av landets lærere nektet å være med på nazifiseringen av skolen. I Rygge var det 100 prosent oppslutning. Asbjørn Grønvold utga en illegal avis, og selv om disse avisene ble borte i krigsårene, er det klart at han brukte sine skriveferdigheter til å protestere heftig mot både Norges Lærersamband og mot at ungdom skulle ha tjeneste i Nasjonal Ungdomsfylking. Asbjørn Grønvolds avis var egentlig et stensilert skriv på et par sider. Men innholdet var av en slik karakter at han ville bli internert hvis tyskerne eller de lokale nazistene hadde oppdaget den.

Men det var ikke den illegale avisa som var årsak til at Grønvold ble arrestert. Det var mer hans poetiske åre, som førte ham til fangenskap. Asbjørn Grønvold ble arrestert sammen med Haakon Svendsen, Helga Nyland og Jakob Skodvin. Haakon Svendsen var gårdbruker på Løken Søndre i Rygge, og datteren på gården, Marit Svendsen (senere gift Orefellen) hadde bursdag på 17. mai. På hennes fødselsdag i 1942 ble det fremført en sang, skrevet av Asbjørn Grønvold. Sangene ble kopiert på stensilmaskin, og var illustrert med en lite flatterende tegning av Hitler og Mussolini, festet til en rakett. Alt dette kunne ha godt bra, men siden sangene var kopiert i flere eksemplarer, dukket et av dem opp hos de lokale tyske myndigheter, levert av en angiver.

Det var 56-årige Johanne Svendsen som var vertinne for bursdagsfesten, og hun ble holdt ansvarlig. Johanne Svendsen var organist i Rygge kirke, og såpass opp i årene at tyskerne aksepterte at sønnen Haakon ble arrestert i hennes sted. Han ble først sendt til Grini, og deretter havnet han i Kvenangen, der norske fanger ble kommandert til å bygge en vei over Kvenangenfjellet.

Samme dag som bursdagsselskapet ble holdt på Løken Søndre, dro lærerne i gang en egen 17. mai-fest. Der ble det også fremført flere allsanger, som Asbjørn Grønvold og Jakob Skodvin hadde laget. I en av sangene forekom setningen: " ... Hitlers rike er bygd på sand, og sand glir ut ...". Dette falt tyskerne tungt for brystet. For også disse sangene ble distribuert til de lokale tyske myndigheter. For øvrig av den samme angiveren som hadde forrådt familien Svendsen. Asbjørn Grønvold ble dermed tatt for begge disse 17. mai-hendelsene. Han ble arrestert i sitt hjem i Bankveien 31. juli 1942. Helga Nyland ble arrestert samme dag. Mens Jakob Skodvin hadde blitt hentet allerede 30. juni.

Asbjørn Grønvold ble utsatt for tortur i fengselet i Fredrikstad, og under et av forhørene fikk han ødelagt flere tenner. Etter en stund ble han overført til Grini. Så gikk ferden til en fangeleir i Verdal. Før han havnet i Kvenangen som "veiarbeider". I Verdal fikk fangene god hjelp av noen norske sivilarbeidere, som blant annet forsynte dem med mat.

Asbjørn Grønvold skrev en hyllest til sivilarbeiderne, og dette diktet ble overlevert sammen med en underskriftsliste, der en del fanger takket for hjelpen. På lista er navnene til Asbjørn Grønvold, Jakob Skodvin og Haakon Svendsen, noe som viser at de tre sonet sammen i Verdalsleiren. Grønvold ble løslatt 26. november 1942. Da var han svært syk' og legene trodde ikke han ville overleve. Men han fikk godt stell av sin søster, Mary, og ble frisk igjen etter ett år. Etter krigen skrev Asbjørn Grønvold en prolog, der han hyllet kong Haakon. Prologen fikk navnet "Kongen", og ble gjengitt i Moss Avis 6. juni 1945.

Første vers går slik:

Stod han, vår konge i stavnen
– øyet var vått av farvel.
Akter lå byen og havne
under de ruvende fjell.
Frihetens solnedgangsrøde
blødde i kjølvannets spor.
Aldri lå landet så øde
som den gang kongen vår fór.

Fjerde, og siste vers, avsluttes slik:

Atter er høvdingen hjemme,
jernbyrden har han bestått.
Norge i dag har én stemme;
"Gud signe vår konge og drott!".

Asbjørn Grønvold døde 22. juli 1977.

Kilder:
Ketil Johansen: Asbjørn Grønvold – en bygdepoet.

Mer fra Dagsavisen