Navn i nyhetene

Noen kilo med rock

Oslo Ess er klare for å innta Ekebergsletta.

Hvem: Åsmund Lande (35)

Hva: Vokalist og gitarist i Oslo Ess.

Hvorfor: Klokka 18 i kveld spiller de på festivalen Tons of Rock på Ekebergsletta.

Så gøy at Oslo stjæler festivaler fra Halden!

– Ja, det gleder jeg meg skikkelig til. For meg personlig, å få det rett i nabolaget, det er dritgøy. Oslo er jo en rockeby!

Hva er planen for konserten?

– Vi har lyst til å prøve å skille oss ut, så vi blir det eneste bandet som ikke har pyro.

Haha, ja det var ... kreativt.

– Det er litt sannhet i det faktisk. Men det blir en hitparade for dem som liker Oslo Ess. Og så skal vi spille en musikalsk overraskelse. En låt vi ikke har spilt live før.

Men stakkars Ekebergsletta, da. Den får kjørt seg? Ikke bare fotball, men nå også rock.

– Det er vel bare småtterier mot det som kommer i august, er det ikke det, a? Når man har så svært område, så må man jo bruke det til noe fornuftig.

Du bor i nabolaget?

– Ja, jeg bor i Gamlebyen. Jeg må gå opp de tunge bakkene opp til fiffen der. Opp dollaråsen! Haha. Vi har hengt mye rundt der, men ikke øverst på toppen.

Hvordan blir sommeren din, da?

– I år har kabalen lagt seg sånn at vi har fellesferie. Tre ukers sammenhengende fri midt i juli. Da har vi jo alltid vært ute og spilt før, så vi har måttet da sommerferie på andre deler av året.

Les også: Anne Wisløff har skrevet bok om utestengelse: – Jeg ble selv stengt ute som barn 

Hva gjør du i Oslo, da?

– Da skal vi utnytte badeplassene så mye som mulig, vi skal gå i marka, og så har familien noen noe hyttegreier.

Det låter punkrock.

– Det er fint, det. Det er punkrock å etterlate et lite co₂-avtrykk.

Og ... lite pyro, det er lite co₂-avtrykk!

– Ja. Og, du veit, mange ser på oss som et bråkete punkband. Men på Tons of Rock er vi blant de softeste. Vi skal ikke prøve å bevise at vi er hardest, liksom.

Dere er mer sånn ... Kilos of rock?

– Ha. Ha. Neida, vi gjør vår greie.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– I det siste har jeg hengt meg opp i Jon Michelets bøker om krigsseilerne. Den innsatsen som de arbeiderne gjorde for Norge, eller for hele verden, egentlig. De var bare på jobb den ene dagen, og så var de plutselig en del av en storkrig.

Aner jeg et snev av lengsel etter ærlig arbeid?

– Ja, litt. Jeg har alltid vært fascinert av hardt arbeid. Et år dro jeg til Lofoten og tok en torskesesong der oppe. Da følte jeg meg jævlig arbeiderklassehelt. En opplevelse i hardt arbeid og å få kjeft av nordlendinger.

Hva gjør deg lykkelig?

– Musikerlivet er ikke lykkelig hele tida, men akkurat når jeg gjør det jeg driver med ... Akkurat når jeg står på scenen, eller akkurat når jeg er i studio og vrir huet, da har jeg det jævlig gøy.

Møt trønderen som ikke lenger heier på RBK.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Gutta i bandet omtaler meg som den mest klønete personen de veit om. På en øving for noen år siden gikk jeg på trynet når jeg bare sto rett opp og ned. Jeg bare skulle forklare ett eller annet om en låt, så ble jeg litt for engasjert, og så lå jeg plutselig midt på gulvet. Klin edru og midt på dagen.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Jeg skeier ikke så mye ut lenger.

Men la oss si at konserten i kveld blir helt legendarisk bra. Hvor drar bandet etterpå?

– Da drar vi på pøb. På brun pøb.

Sara eller Cacadou?

– Haha. Ja. En av de to.

Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Jeg synes heiser er litt ubehagelige, jeg ass. Hmm ... neeei.

Har du testa den heisen bak Sentrum Scene? Den stålplata i fortauet, hvor du bare forsvinner ned i bakken?

– Ja, den ja! Det er next level shit! Jeg husker første gang jeg ble introdusert for den heisen. Da tenkte jeg «Det er sånn det skal være på en skikkelig scene».

Ikke så lett å stå fast i den da. Men hvem?

– Jeg har alltid vært en stor Springsteen-fan. Han hadde sikkert lagd god stemning i heisen.

Mer fra Dagsavisen