annonse

SV er en av valgets vinnere - all honnør til partileder Audun Lysbakken

: Oslo 20170912. KrF-leder Knut Arild Hareide i NRK. (Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix)

Først kom valgkampen, så valgnatten og nå er tiden inne for skryt og bortforklaringer. Legg merke til at ordet «ærlig» har blitt det nye honnørordet, og Kristelig Folkepartis leder Knut Arild Hareide mener at partiets ærlighet har kostet partiet dyrt.

  • KOMMENTAR:

At det ikke er noen som skjønner hva Knut Arild Hareide snakker om, er en helt annen sakk. Men tilbake til skrytet: Selv om stemmetallene er små, skryter Rødt av stor fremgang og mener partiet har fått ett nytt gjennombrudd i norsk politikk med sitt ene mandat fra Oslo (en gang i tiden var partiet representert ved Erling Folkvord også fra Oslo).

Miljøpartiet skryter av at partiet har klart det kunststykke å beholde sitt ene mandat i Oslo, men ingen kan for alvor mene at miljøsaken av den grunn har fått et gjennombrudd i Norge.

SV er en av valgets vinnere, og all honnør til partileder Audun Lysbakken som har fremstått som en godt reflektert og velformulert opposisjonspolitiker.

Senterpartiet er også en valgvinner, fordi partiet – enn så lenge – kan flyte på regjeringens håpløse sentraliseringspolitikk.

Høyre og Fremskrittspartiet er svært tilfredse fordi regjeringspartiene har holdt stillingen brukbart til tross for en berømte regjeringsslitasjen.

Kristelig Folkeparti og særlig Venstre gjør det til en mesterlig politisk bragd at de på nytt har karret seg over sperregrensen.

Arbeiderpartiet har ikke så mye å skryte av, men trøster seg med at venstresiden har fått flest stemmer selv om partiene er i mindretall når det gjelder stortingsmandater. Valget gikk verken Arbeiderpartiets eller Jonas Gahr Støres vei.

Nå begynner man plutselig å snakke om at han burde avklart sine økonomiske forhold da han ble partileder, slik at man kunne unngå den for ham og partiet uheldige oppmerksomheten han fikk før valget. Støre avfeiet alt sammen med at hans økonomiske forhold ikke hadde noe i valgkampen å gjøre.

Sett fra utsiden ser Støre ut som en fremmes fugl i et tradisjonelt Arbeiderpartiet, og for en politisk observatør kunne det derfor umulig komme som en overraskelse at Støres personlige bakgrunn ville dukke opp i valgkampen. Det mest interessante er hvorfor ingen i Arbeiderpartiet så dette komme. Eller kanskje de fortsatt var blendet av Støres glansperiode som utenriksminister?

Regjeringens parlamentariske stilling er svekket, og det skal opposisjonen utnytte. Ikke minst en selvsikker SV-leder lover regjeringen en tøff periode, og legger ikke skjul på målet er å få en ny regjering i løpet av den kommende stortingsperioden. Håpet er selvfølgelig at et Kristelig Folkeparti på vippen, vipper ned på den «riktige» siden, og enten går inn i en rød-grønne regjering, eller eller i hvert fall blir et støtteparti for venstresiden. I øyeblikket virker det som Kristelig Folkeparti støtter Erna Solbergs regjering, men varsler tøff i forhold en regjering der Fremskrittspartiet er med.

I gamle dager, før pietistene begynte å drikke vin, stemte «alle» på Kristelig Folkeparti og Lars Korvald, men etter at bedehusfolket har begynt å drikke vin, er det blitt færre stemmer til Kristelig Folkeparti. Noen vil sikkert at mange si at de ikke hadde ventet en så flåsete bemerkning fra en som er født og oppvokst på bedehuset. Men det jeg mener å si er at etter som bedehuskulturen har endret seg, har kristenfolket begynt å stemme etter politisk overbevisning. Kristelig Folkeparti har tradisjonelt bestått av kristne kjøpmenn, mange svært velstående, og solide arbeidsfolk. Denne splittelsen henger fortsatt igjen i partiet, og derfor sliter selvfølgelig partiet med å velge side. Etter min vurdering bidro Hareide mer til forvirring enn avklaring med sine uttalelser under valgkampen, noe han også fortsatt bidrar med. Å hevde at ærlighet har kostet, er bare å snakke seg bort fra forvirringen.

I et demokrati er det opposisjonspartienes rolle – innenfor anstendige demokratiske rammer - å kontrollere og kritisere posisjonen (regjeringen).

I beste forstand kan man da bidra til å finne løsninger som ivaretar ulike politiske hensyn.

Noe av den samme argumentasjonen gjør også Venstre gjeldende når det skal forklare sin støtte til Erna, og kanskje også til Siv Jensen.

– Vi har gjort regjeringens politikk bedre, sier Trine Skei Grande.

Det kan faktisk tenkes at en eventuelle regjeringsdeltagelse kan kan gi partiet både en klarere profil og noen profilerte statsråder.

Hei, 

×

Du leser første premium-sak

Du har nå lest 2 saker

×

Ha en fin dag!

Du har nå lest 3 saker

×

Tekst kommer her.

Du har nå lest 4 saker

×

Du har nå 1 plussak igjen. Men du kan nå også få ubegrenset tilgang i én måned for kun 1 krone